Foredrag

Høsten 2020

Hvordan gjenskape storheten i Steinkjer-fotballen?          

Otto Ulseth                                                                         

 

Trøndelag fylkeskommune

Fylkesrådmann Odd Inge Mjøen                                    

 

Våren 2020

Grunnet nasjonale retninglinjer som følge av corona-epidemien måtte øvrige planlagte aktiviteter resten av vårsemesteret avlyses.

 

«NOCTURNE I NORD»

Musikkteateret Elveblest fra Overhalla med og om Trygve Hoffs liv og musikk.

 

 

Norge og EU, fra utenforskap til integrasjon.                                                       BREXIT – betydning for oss.

Steinkjerjenta Lise Rye er professor ved humanistisk fakultet ved NTNU.

 

 

 

 

 

 

Fastlegeordningen, Steinkjerbyggens helse

Kommuneoverlege Sunniva Rognerud med et bredt, informativt foredrag.

 

Høsten 2019

Høstens bøker

Tradisjonen tro kom alltid vår blide og positive bokhandler Gjertrud Holan på høstens siste møte 28.11. Hun hadde også i år med flere esker full av høstens nyutgivelser; mye barneliteratur og lokale/regionale forfatteres nyutgivelser ble behøring omtalt.

Også denne gang ble bokpresentasjonen arrangert som formiddagsmøte. Gjertrud sydde elegant sammen en engasjert og innsiktsfull gjennomgang og med opplesning av noen passasjer.

Et godt besøkt formiddagsmøte hvorfra mange gikk hjem med gode julegave-ideer både til venner og familie og kanskje også til seg selv.

 

 

Nærpolitireformen

Politistasjonssjef Snorre Haugdahl

 

 

 

Storkommunen Steinkjer

Rådgiver Susanne Bratli, Steinkjer kommune

 

 

«Hvordan får gode liv hele livet?»

Assisterende fylkesmann Gerd Janne Kristoffersen

 

 

Kommune- og fylkestingsvalget 9. sept – analyse.

Tidl. valgkommentator i NRK Geir Helljesen

 

 

Nord Universitets studiestedstruktur.

Prosessen, kommentatorrollen m.v. Kommentator i T-A Johan Prestvik

 

Våren 2019

Besøk på Skeifeltet.

Skeifeltet i Sparbu anses å være Trøndelags største gravfelt med 100-120 graver. Torsdag 23.mai var vi på en faglig guidet vandring på det innpå 15 mål store historiske gravfeltet med arkeolog Bodil Østerås som en engasjert og dyktig guide.

Etter vandringen gikk vi til Heistad forsamlingshus hvor Sparbu historielag bød på kaffe og brødskive. Under kaffen parerte arkeologen en litt framfus oppfordring og sang to Prøysen-viser uten musiker-ledsagelse!  Imponerende og flott!

Rundt 40 frammøtte fikk en fin kveld, med vesentlig bedre utevær enn varslet, som avslutning på vårsemesterprogrammet!

 

 

Avdekke, hindre og lindre nød

Robert Mood, president i Norges Røde Kors, besøkte Nordre del av Trøndelag og fant rom for et besøk hos oss. Torsdag 25. april kom han og holdt et glimrende foredrag på Høvel’n. Han var dermed ordholden etter at han måtte kansellere avtalen vi hadde med han i fjor høst. Da lovte han å sørge for å finne rom for et besøk på våren, – og det løftet holdt han.

En fullsatt sal på Høvel’n fikk dermed ta del i Røde Kors-prinsippene: HUMANITET-UPARTISKHET-NØYTRALITET-UAVHENGIGHET-FRIVILLIGHET-ENHET-UNIVERSIALITET. Mood forankret sine betraktninger i et imponerende historisk og geopolitis/globalt tankegods. Humanitære mål i 2019:

Norge:                  ¤ Barn og unge ¤Migrasjon ¤ Eldre ¤Kriminalitet ¤ Akutte behov ¤ Internasjonalt: ¤ Asia: Myanmar, Pakistan, Afghanistan ¤ Afrika: Somalia ¤ Midtøsten/ Nord-Afrika: Syria, Libanon og Irak ¤ Latin-Amerika: Voldsutsatte områder ¤

Behovene i verden kan synes formidable og er også utfordrende. Mood avsluttet imidlertid med en tross alt optimistisk betraktning. Den generelle tilstanden viser stor bedring på en rekke målefaktorer, eksempelvis er gruppen definerte fattige i verden i kraftig fall, og han nevnte flere slike statistiske positive fakta. Det meste går altså i riktig retning, selv om mediabildet gjør at vi opplever det motsatte.

En konklusjon etter en givende seanse kan være: Norges Røde Kors har fått en leder med holdninger, verdier og tankegods som er «skreddersydd» for organisasjonens oppgaver.

 

 

«HUNT og eldreforskning»

Målet med Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag (HUNT)er å skaffe ny kunnskap om de store folkehelseproblemene.

Befolkningen er undersøkt i flere omganger, og HUNT4 er nå i ferd med å fullføres. Data fra HUNT4 brukes til en rekke forskningsprosjekter innen flere fagområder knyttet til sykdom og helse. Den største verdien ligger kanskje i at samme befolkningsgruppe har vært undersøkt og avgitt prøver over en såvidt lang periode, noe som gir et eksklusivt grunnlag for å følge endringer over tid for de forskjellige grupper (alder, sosiale, utdanningsmessige osv.).

Professor Steinar Krogstad  er daglig leder for HUNT og har lang erfaring fra dette arbeidet. Han er en meget behagelig og dyktig foredragsholder som er spesielt opptatt av å bruke et folkelig språk innenfor sitt spesielle fagfelt med terminologi  som ofte er utilgjengelig for folk flest.

Det var et meget godt besøkt møte, – tilhørerne gikk hjem godt motiverte for å stille opp dersom det f.eks. lykkes å finansiere en HUNT5.

 

 

 

Foredragsmøte 14.03.2019.

Denne kvelden ble det gjort et forsøk med å sette opp to foredrag:

a)«Dyrenes forsvarere.» Ved leder i Dyrebeskyttelsen i Norge Nord-Trøndelag Tone Lundsaunet.

b)«Velferdsteknologi i heimen – og andre hjelpemidler». Ved sykepleier Håkon Overholt i Inn-  Trøndelag teknologi

Begge holdt gode og interessante foredrag. Det var godt med spørsmål fra salen etter begge foredragene, dette er et godt tegn på at foredragsholderne på hvert sitt område har ristet løs tenkning og problemstillinger hos tilhørerne. Vel blåst!

Det er ikke registrert negative tilbakemeldinger på forsøket med to foredrag med forskjellig tema i et og samme møte. Det kan nok bli gjentatt, spesielt hvis det er snakk om tema hvor det er usikkerhet om hvor bred interesse det er for temaet i forumets medlemsmasse.

 

«NTE’s historie og framtid»

Styreleder Jon Håvard Solum hadde gitt  sitt foredrag tittelen: «NTE. Litt om fortid og nåtid, men mest om framtidige utfordringer».

NTE er en av fylkets kanskje viktigste bedrifter og er i en bransje som har samfunnsmessig stor betydning. Bransjen er i stor endring både teknisk, strukturelt og markedsmessig, noe som medfører krevende utfordinger for NTE.

Både selskapet og dets eierform og struktur er historisk interessant og har betydd mye for innbyggerne i gamle Nord-Trøndelag opp gjennom årene.

 

 

«Geologien i Steinkjerområdet»

Tidl. lektor Harald Duklæt åpnet sitt foredrag i møtet 31. januar et stilisert bilde med spørsmål til forsamlingen om de visste hva det var. Selv om det alternativt var to helt forskjellig svar på hans spørsmål, visste ingen svaret.

Svarene var: a) en stilisert grafiskpresentasjon av Trøndelags berggrunnskart, – den kaledonske fjellkjedefoldningen i sørvest-/nordøstlig strøkretning og b) den grafiske presentasjonen avdet nye Trøndelag, utarbeidet av Trondheimsfirmaet «Uredd» og høytidelig godkjent av Fylkestinget.

Pedagogen Duklæt holdt et meget godt og grundig foredrag!

En kveld med nye ny kunnskap for de mange frammøtte, – også hva Trøndelags nye grafiske presentasjon faktisk symboliserer, selv om designerne sier det er en «stilistisk framstilling av fylkeskartet og skal symbolisere mangfold og samhold.

 

 

«Falstadsenteret – fra ruin til nasjonalt fredssenter. Provokasjon – konflikt – forløsning»

Tidligere direktør ved Falstadsenteret, Tone Jørstad, redegjorde for en kronglete vei fram til nødvendig beslutning og realisering. Hun ble sist høst tildelt Kongens Fortjenestmedalje for sin innsats og ble i den sammenheng ærefullt benevnt som «Mor Falstad», – uten Tones innsats – intet Freds-senter på Falstad.

Falstadsenteret åpnet dørene i sin  nåværende form for vel tolv år siden, den 9. okt. 2006, og fremstår i dag som en av landets ledende institusjoner innen forskning og formidling, holocaust, det nazistiske leirsystemet og menneske-rettigheter.

Særdeles interessant foredrag, kanskje spesielt knyttet til prosessen fram til realisering.

Et godt besøkt møte.

 

Høsten 2018

«Høstens bøker»

Tradisjonen tro kom bokhandler Gjertrud Holan på høstens siste møte 29.11. med flere bager full av høstens nyutgivelser. Også denne gang arrangert som formiddagsmøte. En engasjert og god gjennomgang med opplesning av noen passasjer.

Et godt besøkt formiddagsmøte hvorfra mange gikk hjem med gode julegave-ideer !

 

 

 

 

Om Einar Solstad og boka Grønli skriver om han.

Interessant foredrag om forfatteren Einar Solstad’s korte liv,men også beretningen om Grønli’s arbeide med boken ga oss et interessant perspektiv på utfordringen med kilde-materiael. Alt som befant seg på Steinkjer av brev o.l. gikk tapt, slik at mye av bokens beretning og innhold måtte formes som antagelser basert på andres nedskrevne (beskjedne)omtale, materiale og muntlige overlevert informasjon.

 

 

 

 

«Blått hav så langt du ser …Plastforurensning i havet.»

Et interessant og engasjerende kåseri til ettertanke for enhver! Dette er et miljøproblem det bare må tas tak ansvar for å få gjort noe med i alle ledd i samfunnet.

Einar Jakobsen

 

 

 

 

Malm, et gruvesamfunn med motsetninger og store politiske utfordringer gjennom 100 år

Kolbjørn Almlid holdt 27.sept. et meget godt foredrag om sosiale og samfunnsmessige forhold i lokalsamfunnet opp gjennom årene, – godt forankret i grundig kilde-gjennomgang. De fleste av oss kjenner vel til den dramatiserte versjonen av dette temaet gjennom gruve-spelet «Eplene i Messehagen». Almlid ga et vesentlig mer nyansert bilde av dette, men var klar på at det ikke måtte oppfattes som en kritikk av spelet, hvor dramatisering naturlig hører hjemme.

Et godt besøkt møte med et meget godt og engasjerende kåseri av en kunnskapsrik og god kåsør!

 

 

Kultursatsingen i nye Steinkjer kommune

Ny kultursjef i Steinkjer kommune Leif Terje Nilssen holdt 6. sept. et godt og interessant foredrag om planene for kommunens kultursatsing framover. Det er spesielt stor interesse og fokus på planene for nytt kulturhus ved Torvet (Atleten-tomta) og  rehabiliteringen av Samfunnshuset. Det forelå p.t. ingen planer for framtidig bruk av bygningsmassen på Dampsaga.

Godt besøkt og vel mottatt møte!

 

Våren 2018

«Tyskland stiger fram».

Forfatter/journalist i Morgenbladet Sten Inge Jørgensen:

«Tyskland vokser fram».

Torsdag 24. mai Høvel´n kl. 18.00

 

 

 

 

 


Mitt Trøndelag

Fylkesmannen i Trøndelag Frank Jensen: «Mitt Trøndelag.»

Frank Jenssen er første fylkesmann i sammenslåtte Trøndelag og han starta i jobben 1. januar 2018, da de to Fylkesmannsembetene i Nord- og Sør-Trøndelag ble slått sammen til Fylkesmannen i Trøndelag.

Jenssen har i mange år vært politiker, der han har representert partiet Høyre. Han har lang erfaring fra bystyre og formannskap i Trondheim kommune, og var folkevalgt i perioden 1987 – 2008. Jenssen var stortingsrepresentant i perioden 2013 – 2017, og statssekretær i Kommunal- og regionaldepartementet 2003-2005.

I perioden 2010 – 2013 var han kommunikasjonsdirektør i Direktoratet for arbeidstilsynet. I 2008 – 2010 jobbet han i Røe kommunikasjon AS, som rådgiver og daglig leder. Han har også være informasjonssjef i Høyres Hovedorganisasjon, fra 2000 – 2001.

Jenssen er født i Levanger kommune og har sin utdannelse fra Universitetet i Trondheim, senere NTNU.

Tirsdag 17. april i Høvel´n kl. 18.00


Det nordiske oppspillet til reformasjonen

Den 15. mars kommer vår nye biskop, Herborg Oline Finnset til Steinkjer seniorforum. Hun har kalt sitt foredrag “Det nordiske oppspillet til reformasjonen. Fra Wittenberg 1517 til Trondheim 1537.”

Siden vi hadde jubileum for reformasjonen i fjor, er dette fremdeles et høyaktuelt tema.

At hun har sagt seg villig til å komme, gir oss en utmerket mulighet til å treffe og bli bedre kjent med henne. Vi vet også at hun gjerne vil ut i bispedømmet og gjøre seg kjent med folk.

Hun er fra Sørreisa i Troms og kommer til biskop-jobben fra stillingen som prost i Strinda. Før det hadde hun hele tida hatt arbeidet sitt i Nord-Hålogaland hvor hun bl.a jobbet med samisk kirkeliv og var en av drivkreftene bak Tromsø kirkemusikkfestival. Hun har også vært domprost i Tromsø.

Kirkerådet valgte henne enstemmig til biskop i Nidaros og hun ble innsatt den 17. september i 2017.

Det blir som vanlig kaffesalg på forhånd.

Velkommen til møtet!


Pressens rolle i Metoo-kampanjen

(Det blir dessverre en endring i programmet vårt torsdag den 8. februar. Per Egil Hegge er beklageligvis blitt syk og har måttet melde avbud.)

Vi har fått en utmerket stedfortreder i John Arne Moen som er sjefsredaktør i Trønder Avisa.

Han tar for seg følgende tema:

#metoo – nødvendig opprydding eller hekseprosess?

Brått og ganske uventet kom kampanjen #metoo fra USA noen uker før jul – og den har allerede ført til voldsomme debatter og avgang for ledere i både organisasjoner og bedrifter. Profilerte samfunnsaktører som Davy Watne og Trond Giske har mistet posisjoner, og de færreste tror at det er over med det vi hittil har sett.

Hva er egentlig #metoo og varsling? Den svenske feministen Åsa Linderborg, tidligere riksdagsmedlem gjennom flere perioder for Vänsterpartiet, radikal forfatter og i dag kulturredaktør i Aftonbladet, uttalte for noen uker siden at #metoo-kampanjen kan utvikle seg til en fare for demokratiet. Hun er særlig kritisk til bruken av anonyme kilder – som hun mener åpner for falske anklager som er umulig å ettergå. Samtidig er hun som feminist kritisk til at kampanjen stempler kvinner som ofre. «Bildet av kvinnen nå, er at hun ikke kan gjøre noe. Hun har ingen fri vilje og kan ikke si ifra. Det er en farlig posisjon å ta. Vi kan si at #metoo handler om at offeret slår tilbake, men jeg går ikke med på at kvinner er offer i alle situasjoner», sier hun.

Andre ser det annerledes – og mener #metoo er det viktigste som har skjedd i samfunnet på flere tiår. Meningene står dermed sterkt mot hverandre.

Årsmøte etter foredragsmøtet.

Torsdag 8. februar i Høvel´n kl 18.00


Armfeldts besøk i Trøndelag 1718

Tidligere miljøverndirektør i Fylket Svein Karlsen: «Følgene av general Armfeldts besøk i Trøndelag høsten 1718.»

Torsdag 11. januar i Høvel´n .

 

Høsten 2017

Høstens bøker

Tirsdag 28. november Høvel’n kl. 12.00 (NB! Formiddagsmøte)
”Høstens bøker” v/daglig leder Steinkjer bokhandel Gjertrud Holand.


Medielandskapet i endring

Torsdag 16. november Høvel´n kl. 18.00 «Medielandskapet i endring? Hva skjer med den offentlige samtalen? Og hvordan var Trump mulig? Direktør i Institutt for samfunnsforskning, Tanja Storsul.

Mange har stilt seg spørsmålet om hvorfor valget i USA kunne få et så overraskende utfall. Direktør Tanja Storsul ved Institutt for samfunnsforskning er blant dem som kan gi et velbegrunnet svar. For det har hun solid bakgrunn gjennom særdeles god kunnskap om mediemangfoldet vi bombarderes med.. Steinkjerjenta Tanja Storsul har forsket på medieutvikling, politikk og økonomi siden midt på 90-tallet. Hun er dr. polit og ble i 2011 professor.

Torsdag 16. november er hun på plass på Dampsaga. Her har Steinkjer seniorforum møte. Som tittel på foredraget har hun satt: Medielandskapet i endring. Hva skjer med den offentlige samtalen. Er dette en forklaring på hvordan Trump var mulig?

Det var for halvannet år siden at Tanja Storsul nærmest ble kallet til å overta kommandoen i samfunnsforskningen. Her leder hun nå rundt 60 forskere som har samfunn, politikk og arbeid som overordnet arbeidsområde.


Turneteateret i Trøndelag

Torsdag den 2. november er det tid for teater. Da har vi lagt Turneteateret i Trøndelags forestilling “På Tvert” av Olav Duun inn i programmet.

Forestillingen foregår på Dampsaga og begynner kl 19.00.

Skuespillere er Evy Kaseth Røsten og Paul Ottar Haga og de trenger neppe noen nærmere presentasjon. De spiller alle rollene selv, hun alle de kvinnelige og han alle de mannlige.

De hadde de første forestillingene på de nye teaterhuset i Verdal i begynnelsen av måneden og starter turneen fra Jøa den 26.

Jeg “sakser” følgende fra teaterets egen omtale av stykket:

“Vi følger Daniel, en ung mann som trosser et kraftig handikapp og et dømmende bygdedyr, og som lykkes med å skape sin egen framtid. Det eneste Daniel ikke mestrer er kjærligheten og evnen til å elske. På Tvert handler om å finne styrke og aldri gi opp, i opposisjon til alt og alle.”

Vi kjøper billetter hver for oss og ved å vise medlemskort, får vi den prisen vi har forhandlet oss fram til, kr 170.oo pr. pers.

Tanken var at vi kunne samtale med skuespillerne etter forestillingen, men det har de dessverre ikke tid til.
Istedet vil de snakke med oss på forhånd, dvs kl. 17.30 og da håper vi så mange som mulig vil være tilstede.

Velkommen til et møte med Trøndelags egen store forfatter og to av våre beste skuespillere!


Etter stortingsvalget

Torsdag 5. okt Høvel´n kl 18.00 «Etter stortingsvalget – mer av det samme eller noe nytt» Tidligere statsråd, Bjarne Håkon Hanssen

Har Stortingsvalget medført noe nytt ‒ eller kommer vi til å få mer av det samme? Bjarne Håkon Hanssen ‒ tidligere statsråd i tre departement, men som nå er partner og seniorrådgiver i kommunikasjonsbyrået Kruse Larsen AS, har gjort seg tanker om temaet. Disse deler han med de som finner vegen til Dampsaga kulturhus, torsdag 5. oktober. Her har Steinkjer seniorforum sitt andre møte for høsthalvåret.

Selv om det synes klart at Erna Solberg (H) får fortsette som statsminister, er det mange uavklarte spørsmål som ennå er ubesvart. Det er således nok av emner å kommentere for en politisk ringrev som Bjarne Håkon Hanssen. Den samme Hanssen har sittet på Stortinget fra 1997 til 2009. Det var i Jens Stoltenbergs velmaktsdager. Den tidligere Ap‒lederen hadde særdeles stor sans for Hanssen, og han ble gitt tillit som både Landbruksminister, Arbeids‒ og inkluderingsminister og Helse‒ og omsorgsminister.

Det vil derfor være naturlig at Hanssen sier sin hjertens mening om hvorfor Ap gikk på et såpass sviende nederlag ved høstens valg.


Det gode budskap til dagens seniorer

Tirsdag 5. september Høvel’n kl. 18.00

«Mitt gode budskap til dagens seniorer» Leder av statens eldreråd Wenche Frogn Sellæg


Våren 2017

Trivsel i en småby

«Trivsel i en småby» v/bygartner Finn Rossing i Høvel’n på Dampsaga kl 18.00

En markant person i bybildet, Finn Rossing, har varslet sin avgang. Kvelden før han slutter av etter 35 års arbeid i kommunen, er han gjest på møtet som Steinkjer seniorforum skal ha på Dampsaga 11. mai.

Nå har ikke Rossing på noen som helst måte gått lei av jobben på den grønne sektor i Steinkjer, men han velger å slutte for å dyrke en umåtelig kjær hobby ‒ jakt og fiske.

Bygartner har Rossing vært de siste 7 årene. Hans arbeid har vært preget av kreativitet, og selv gir han uttrykk for at målsettingen med arbeidet har vært å skape en triveligere by som ungdommen gjerne kommer tilbake til.

På møte vil han snakke om våren ‒ tiden da alt spirer og gror ‒ og vi vil få høre om en del av de større prosjektene kan har ledet. Det gjelder realiseringen av labyrinten, bystranda, Rismelen og ikke minst Vårtun med urbant landbruk.

Rismelen vil bli ferdig til sommeren. ‒ Den vil representere mye for aktivitet i sentrum, sier Rossing. Han beskriver ellers Vårtunprosjektet som fantastisk spennende. Her vil et område bli brukt til sauebeite, mens lag og foreninger kan benytte et annet dyrke mat ‒ plante frukt og bærtrær.

‒ Det fine med området er at skolene kan komme hit og se hvordan mat produseres, sier Rossing.


Tanker om språk og kommunikasjon

«Det er lettere å snakke enn å si noe – noen tanker
omkring språk og kommunikasjon»
v/ tidligere informasjonssjef i Statoil Per Hembre Kotte.

Språk og kommunikasjon er tema når tidligere informasjonssjef Per Kotte i Statoil entrer talerstolen på Dampsaga i neste møte i Steinkjer Seniorforum torsdag 20.april

Det er mange måter å kommunisere på og mange språk å gjøre det med. Hovedhensikten er (nesten) alltid å oppnå kontakt, men noen ganger skjærer dette seg fordi vi bruker både to og flere språk samtidig. Da kan fort og lett det ene språket drepe det andre.

Dagens kåsør er Steinkjergutt, født på meieriet høsten 1942. Som mange andre reiste han fra byen for å få seg utdanning og arbeid. Oljesaker ble tidlig hans arbeidsfelt, med både Oljedirektoratet og Statoil som arbeidsgivere. Slikt ga årevis med vest- og nord-norske bostedsadresser, men det er stadig Steinkjer som er byen hans; og kanskje nettopp derfor.

I hele sitt arbeidsliv har det å kommunisere med andre vært en viktig del av arbeidet. Følgelig har han også gjort de fleste feil som tenkes kan, og noen av disse erfaringer synes han det er artig å dele med andre. Han vil derfor være innom ikke bare prat, men også tullprat, ikke bare meningsfylte ord, men også intetsigende fyllord, og dagens travle kommunikasjoner vil han også kommentere (hvis han får tid).

Han prøver i tillegg å være tydelig på at like viktig som det å snakke selv, er å ta seg tid til å lytte til andre og til å vite hvem forsamlingen er. Om han lykkes denne gangen vil (som alltid) vise seg. Tilbakemeldinger på kåseri og foredrag finner du på hans nettside www.perhkotte.no , og vel møtt til både å se og høre ham selv.

Torsdag 20. april, Høvel´n kl. 18.00


Krise i mediene – en fare for demokratiet

Gunnar Flikke i Steinkjer Seniorforum

Når Gunnar Flikke torsdag 23. mars kommer til Steinkjer Seniorforum på Dampsaga, er han på gamle tomter. Det var her i sin fødeby han begynte å fatte interesse for ulike medier som avis og radio. Det var Trønder-Avisas legendariske redaktør Thorbjørn Wale som oppdaget hans talent og oppfordret han til å satse på journalistikken.

Etter de første årene som journalist på Steinkjer, gikk veien videre til Bergen, Oslo og Trondheim, hvor han de siste 18 år av sin yrkeskarriere var sjefredaktør i Adresseavisen. I dag er han pensjonist, men er fortsatt aktiv som mentor, foredragsholder og rådgiver. Det som opptar han aller mest i dag er krisen i dagen medier. Han mener det er en trussel for demokratiet. På møtet i Steinkjer Seniorforum vil han fortelle hva han frykter dette vil bety i årene fremover, både globalt og i Trøndelag.

Han er engasjert i debatten om hvor viktig gode medier er for vårt demokrati. I sine foredrag legger han vekt på å formidle kunnskap, fakta og forsøker å tolke noe av det som skjer med den samfunnsviktige journalistikken. Flikke er spesielt opptatt av de store endringer som er forårsaket av den globale konkurransesituasjonen og den teknologiske utviklingen.

Journalistikken er under press. Det er mange som undergraver tilliten til pressen og prøver å skape et inntrykk av at pressen vrir og vrenger på sannheten. De kommer fra alle kanter. Du finner dem i sosiale medier, hvor de snakker direkte og uimotsagt, gjennom egne kanaler og uten motforestillinger.

Flikke mener norske medier er brede, balanserte, grundige, lar ulike synspunkter slipper til og leter aktivt etter nye og tydelige stemmer. Han mener vi her i landet er heldige som har verdens beste medier. Uten sterke og uavhengige medier tror han vårt samfunnet kan bryte sammen.

Sjefredaktør i Seniorforum


Framtida for sykehusene i Nord-Trøndelag

Sykehus og sykehustilbud i Seniorforum

Sykehus og sykehustilbud er et tema som opptar folk, og som det er mange meninger om. Helse Nord‒Trøndelag er ansvarlig for driften av fylkets to sykehus, og er desidert den største arbeidsplassen i fylket med sine rundt 3000 ansatte.

Torbjørn Aas er administrerende direktør i Helse Nord‒Trøndelag. Torsdag 9. mars besøker han Steinkjer seniorforum, og i sitt innlegg i Dampsaga Kulturhus vil han blant annet fortelle om foretakets arbeid med «pasientorientert organisering», som har til hensikt å legge til rette for at sykehusene er innrettet for at de skal være i best mulig stand til å yte den helsehjelp pasientene har behov for.

Aas har tidligere jobbet 19 år i politiet, og avsluttet sin karriere her som politimester i Vest‒Finnmark politidistrikt. I den sammenheng ble han innkalt til høring i Stortingets kontroll‒ og konstitusjonskomité etter 22. juli 2011.

Bakgrunnen som toppleder i politi og i sykehus gjorde at Aas var bidragsyter til boka «Politiledelse» som kom ut i 2015. Her skriver han om likheter og ulikheter som toppleder i de ulike systemene ‒ tema som han også vil ta opp når han besøker Steinkjer Seniorforum.


Johannespasjonen – en innføring

Gratis ekstratilbud. Vi er invitert til å være tilstede på
Steinkjer kammerkors øving på J.S. Bachs
Johannespasjonen for å få informasjon om og innsikt i
musikken før konsert i kirka den 2. april.

Onsdag 8. mars, Steinkjer kirke kl. 19.00


Kampen mot kreft

Torsdag den 23. februar, Høvel’n kl. 18.00

«Kan kampen mot kreft vinnes? Framgang og tilbakeslag.»
v/ lege Erik Wist (kreftspesialist)

Prognosene viser at rundt 40 prosent av befolkningen rammes av ulike former av kreft. Steinkjer Seniorforum retter søkelyset mot temaet på sitt møte 23. februar. Professor Erik Wist, opprinnelig fra Ogndal, hører med til eliten blant kreftleger og forskere. Etter studier både i inn‒ og utland ble han professor 38 år gammel. Da hadde han jobb ved Sentralsykehuset i Nord‒Norge. Senere har han hatt utfordringer ved kreftavdelinger ved de sentrale sykehusene i Oslo.

I sitt innlegg vil han trekke linjene fra det løftet som kreftforskningen fikk i USA da president Nixon signerte The National Cancer Act lille juleaften 1971 og til situasjonen i dag hvor spesielt immunterapi preger nyhetsbildet.

Erik Wist viser til at kampen mot kreft er preget av oppturer og nedturer. Store håp om å kurere denne alvorlige sykdommen er ofte avløst av skuffelser. På tross av dette er det bedring å spore. Overlevelsen er blitt bedre. Det gir håp om å finne nye angrepsmåter mot en vanskelig motstander, sier Wist

ÅRSMØTE i etterkant

Torsdag den 23. februar, Høvel’n kl. 18.00


Steinkjer kommune – Ordføreren i Seniorforum

Torsdag 9. februar er det nytt møte i Steinkjer seniorforum. De som vil høre ordfører Bjørn Arild Gram i Steinkjer, bør da være på plass på Dampsaga.

Han kommer på et tidspunkt da kommunen er stilt overfor spesielt store utfordringer. Steinkjer skal utvikles til å administrere det meste av de sammenslåtte Trøndelag, og som ikke det er nok så skal kommunen smeltes sammen med Verran.

For å lykkes med utviklingen er ordføreren opptatt av å tenke i riktige retninger ‒ få etablert de allianser som gir de best uttelling. I den sammenheng gir han uttrykk for at man ikke må være redd for å tenke stort.

Bjørn Arild Gram er ellers opptatt av de mange spennende utviklingsprosjektene som er på gang i Steinkjer for tiden. Han poengterer ellers at det gjelder å ligge i forkant når det gjelder næringslivssektoren. Dette ikke minst for å skaffe midler slik at kommunen får ivaretatt sine store krav til tjenesteyting.

Det er nå over fire år siden ordføreren åpnet det første møte i Steinkjer seniorforum, og når han nå er tilbake lover han å ta seg god tid til å svare på spørsmål fra medlemmene om aktuelle saker i kommunen.


Verdi-skaping for framtida

Referat
fra møte i Steinkjer seniorforum 26.1.22017 på Høvel`n
Tema: Det grønne skiftet – verdiskaping for framtida.
Foredragsholder: landbruksdirektør Kirsten Indgjerd Værdal
Møteleder: Asbjørn Mathisen
I inngangen: Per Sverre Rannem
Referent: Torunn Braathen
Tilstede: Ca 40.

Tilgang til mat er fundamentalt, klimaendringene vil øke problemene med tilgjengeligheten. Spørsmålene om selvforsyning må tas på alvor og kraavet til selvforsyning vil øke. I dag produserer vi mat til 7 milliarder mennseker, for noen år siden produserte vi mat til 3 milliarder. Landbruket er derfor en suksesshistorie.
Det har vært en økende kvalitetsforbedring, samtidig med en økende teknologisering og behovet er stadig stigende. Nord-Trøndelag utgjør ca 10 % av alle slags statistikker, 10 % av samlet melkeproduksjon, 10 % av kornproduksjene osv, men er på over 20 % på kyllingprodukssjon. Denne prosenten er synkende og
dette har med plasseringen av slakteriene å gjøre.

Når fylkene blir slått sammen, vil Trøndelag bli et «20%-fylke».
Det trengs dyktige bønder i landet og det har vi i Nord-Trøndelag. Det er viktig å ta vare på dyrkajorda. Det er sagt at det ikke må bygges ned mer enn 4000 dekar i året, vårt fylke kommer godt ut av dette. Men vi kommer til å få se noe annet med den store E6-utbyggingen.
Kornproduksjon er viktig for selvforsyningen og både den «gamle» og den nåværende regjeringen vil øke matproduksjonen og få opp selvforsyningen. Vi har lav matkornproduksjon og den er synkende. Dette jobbes det med å snu. Melkeproduksjonenen er sterkt økende, både pr ku og som helhet. Dette skyldes både økt kunnskap og at vi ser et teknologisk skifte som girstørre effektivitet (silolegging, melkemaskiner, større arbeidssisnnsats og ikke minst robotene. Ei frisk ku kan gi 10.000 liter i året. De bøndene som har innstallert melkeroboter opplever større trivsel, dette vises ved at spørreundersøkelser viser at an stadig større andel av bøndene sier de ville ha valgt det samme om igjen. Det er heller ingen tvil om at kua også har økt trivsel.
Hvordan få en produksjon bærekraftig med storskala driftsstruktur og småskala arealstruktur?
Utfordringen er bl.a. å øke matproduksjonen, redusere avhengigheten av importerte råvarer, maksimere ressursutnyttelsen og minimere negativ påvirkning.
Bioøkonomi er en det av det grønne skiftet, bruke biomasse til større verdiskaping. Det handler om måten vi bruker ressursene på.
Landbruksdirektøren liker godt den siste satsingen fra NRK, som viser hvordan vi kan utnytte f.eks. verpehøner til mat og små killingbukker som pr i dag destrueres rett etter fødselen. Vi må jobbe for å redusere svinn. Forskningen må være med på laget ved å vise hvordan man kan bruke restkomponenter og skape verdier (Ressursøkonomisering.)
Nye for-ressurser er på trappene i et samarbeid mellom den grønne og «den blå åkeren» i samspill med skogen. (Lage fòr av skog og tang/tare).
Framtidsbonden vil ta i bruk nye hjelpemidler og jobbe forskjellig fra tidligere generasjoner. Big data (samledata) vil gi nye verktøy og muligheter, man må gjøre ting til rett tid, drive god agronomi, bruke husdyrgjødsel rett. «Det blir kjempeartig å være bonde».
Trøndelag er godt rigga for framtida med utgangspunkt i skog- og jordbruksarealer, husdyrproduksjon, dyktige bønder med god kompetanse og politikere som forstår at landbruk er viktig.
I spørsmålsrunden var hun innom landbrukssamvirket og matkjedene, NIBIO som flytter fra Skatval til Steinkjer. Hennes avdeling hos fylkesmannen jobber med å få til doktorgradsstudier i samband med dette og samtidig få flest mulig ansatte.


Inn i min tid – ved Sigrun Kvaran

Foredragsholder: Sigrun Ballo Kvaran

Tema: «Inn i vår tid».

Møteleder: Asbjørn Mathisen

I inngangen: Per Sverre Rannem

Referent: Torunn Braathen

Tilstede: i overkant av 100

Hun fortalte om og leste fra boka si, «Inn i vår tid». Den handler om hennes familie, om dens fortid i Russland og om evakueringen av Finnmark under 2. verdenskrig. (1944) Hun skrev boka fordi et barnebarn ville høre om krigen og hadde ikke tenkt å gi den ut, men så ble det likevel slik.

Evakueringen er lite omtalt i lærebøker og litteratur og nordmenn som flyttet til Russlands nordkyst er det heller ikke utstrakt kunnskap om. Boka er innkjøpt av div. instanser og museer (bl.a. Kvenmuseet i Vadsø og Gjenreisningsmuseet i Hammerfest). Den danner også grunnlag for NRK-serien «Okkupert hverdag», som går i reprise nå.

Familien bodde i Vadsø og det var hennes oldefar som dro til Russland i 1878, pga dårlig fiske i Varanger. Hennes far er født der, men de kom tilbake i 1910, før revolusjonen. Noen av familiemedlemmene gjorde ikke det og led vondt i Russland i årene etterpå. Mange nordmenn ble skutt for kontrarevolusjonær virksomhet. Og for dem ble det katastrofe. Det finnes en liste på over 2000 navn på nordmenn som dro til Russland. De fikk en god del fordeler, bl.a. jord, men de måtte bli russiske statsborgere. De bygde et eget samfunn og levde av havet. I ettertid har hun funnet slektninger i Murmansk.

I -44 ble Vadsø okkupert av russiske soldater og like etterpå startet evakueringen av 50 000 mennesker – for at de skulle komme seg unna russerne. Alt ble brent og lagt øde for at russeren ikke skulle finne noe av verdi. Faren hennes ble tatt og det gikk ei god stund etter krigen før han kom tilbake, han hadde da vært både på Falstad og Grini.

Moren og tre barn ble igjen på et stad utenfor Vadsø, men de ble oppdaget av noen tyske soldater og bragt til Bossekop i lastebil. Der var det massevis av mennesker, men bare de som kom nordfra, befolkningen var evakuert. Tyskerne hadde regnet med 25% «svinn», men det gikk mye bedre, bl.a pga fint vær. Etterhvert kom familien til Oslo uten annen bagasje enn de de sto og gikk i.

Sigrun kom aldri tilbake til Vadsø for å bo der. Hun ble igjen i hovedstaden for å ta artium og senere studere.

Opplevelsene i 1944 sitter hardt i. Hun beskrev at hun laget en forsvarsmur inni hodet mens det pågikk og at tårene kom lenge etterpå. Hun synes det verste var raseringen av Finnmark.

Etterpå var det mange som kjøpte boka hennes.


Høsten 2016

Høstens bøker

Referat

fra Steinkjer seniorforums møte på Høvel`n onsdag den 7. desember kl. 12.00.

Tema: Høstens bøker.

Foredragsholder: Gjertrud Holand, Steinkjer bokhandel

Møteleder: Asbjørn Mathisen

I inngangen: Per Sverre Rannem

Referent: Torunn Braathen

Antall tilstedeværende: ca 40.

Gratis inngang.

Gjertrud ga oss en inspirerende og interessant innføring i noen av de nye bøkene i høst, både sangbøker, barnebøker, krim og «vanlige» romaner.

Asbjørn inviterte henne prompte til nytt møte neste høst. Hun inviterte til bokmøte med Per Egil Hegge i bokhandelen på fredag den 9. og delte ut en quiz som Hegge har laget.

Styret


Naturfotograf Aina Bye

Referat fra møte i Steinkjer Seniorforum i Høvel`b tirsdag 29. november 2016.
Tema: «Bilder og tanker i et reindriftsår».

Foredragsholder: Naturfotograf Aina Bye

Møteleder: Einar Holder

I Inngangen: Per Sverre Rannem

Referent: Torunn Braathen.

Tilstedeværende: ca. 100.

Aina Bye tok oss med gjennom et helt år i reindrifta i Luru reinbeitedistrikt. Hun viste vakre naturbilder, bilder av rein og andre dyr/fugler som har tilhold i fjellet, boplasser, arbeids- og hvilesituasjoner, div. sopp og vekster, matretter/tilvirking og ikke minst tankevekkende bilder av rein som var revet av rovdyr (bjørn, jerv, ulv, ørn). De har store tap i løpet av året. Reindriftsåret starter i april med kalvingen. Simlene går for seg selv og kalver alene før de tar kalven med tilbake til fellesskapet. Bjørnen vet når kalving foregår og da trekkes de mot flokken. (For å få erstatning for tapte dyr holder det ikke å vise f.eks. bilder av rovdyrets mageinnhold. Man må påvise drapsplassen.) Simlene mister horna etter kalving og bukkene mister sine etter brunsten. Bukker må slaktes før brunsten, for kommer de i brunst er kjøttet ikke spiselig. De har et mobilt slakteri som kan slakte opptil 60 dyr i timen. Første på juli er det kalvemerking, som er en storjobb som alle deltar i. Kalvene merkes med morens merke. På høsten blir det foretatt en «siling», hvor dyr fra andre reinbeitedistrikter skilles ut. Og nå er tida kommet for bukkene til å sikre seg simler. Det er en strevsom kamp mot ivrige inntrengere hvor bukken nesten ikke hverken spiser eller sover på en måneds tid. Om vinteren følger reineierne med på flokken fram til ny kalving i april. Og vi fikk se bilder av div utfordringer med scooter i djupsnøen. Når kalvingen nærmer seg, trekker simlene automatisk til «kalvingslandet». Aina Bye beskrev sin og mannens glede og takknemlighet over å få være i fjellet til alle årstider, med spennende og givende opplevelser. Hun har gitt ut flere bøker med fotografier og har hatt flere utsmykningprosjekter

Styret


President i Røde Kors Svein Mollekleiv

Referat

fra Steinkjer Seniorforums møte i Høvel`n tirsdag den 15. november 2016.

Møteleder: Paul Ola Kjerkreit

I inngangen: Per Sverre Rannem

Referent: Torunn Braathen

Antall tilhørere: ca 80.

Foredragsholder: President i Norges Røde Kors, Sven Mollekleiv.

Tema: «Grenseløs omsorg».

Mollekleiv holdt et engasjert og motiverende foredrag om omsorg, nødvendigheten av omsorg, giverglede, frivillighet – om å bry seg, skape kjærlighet. Norge er verdens mest «frivillige» land. Røde Kors står for å se andre, hjelpe der det trengs, på alle sider i konfliktene. I 2000 ble verdens bærekraftmål vedtatt og i de ti første årene ble verden merkbart bedre. Bedre helsestell, bedre utdanning, millioner av mennesker ut av fattigdom, mye mindre barnedødelighet. Men i de siste ti åra, har de interne konfliktene økt (Syria, Sør Sudan, Libya osv) og antallet drepte i krig har steget voldsomt igjen. Store materielle (kulturelle) ødeleggelser (Palmyra, Alleppo).

I de krigsherjede områdene levde folk tidligere i fred, med de forskjellige religionene side om side. Millioner på millioner er på flukt og fullstendig avhengige av nødhjelp. Generasjoner av barn mister skolegang og utdanning. Lille Libanon, på størrelse med et lite norsk fylke, har tatt imot 1 1/2 til 2 millioner flyktninger, det samme har Tyrkia. Grensene i Europa stenges og presset på naboene øker. Flyktningene presses til Libya, hvor menneskesmuglere venter med livsfarlige båter. Hjelpekolonner bombes, i en kolonne ble 18 av 36 trailere skutt i stykker. Hjelpesendingene består av mat, medisiner og utstyr for å reparere vannledninger og vannanlegg.

Vi opplever en eksplosiv vekst i storbyene, for ikke lenge siden passere befolkningen bosatt i byer, befolkning bosatt utenfor byer. Dette gjør verden farligere. Nå drepes hjelpepersonell i både RK og Røde Halvmåne, kvinner og barn kommer i frontlinja. En ting er være sulten og tørst, noe annet er den konstante redselen.

RK har tilgang til fengsler og fangeleirer, de har kontakt med terrororganisasjoner og har rett til å krysse alle frontlinjer og landegrenser. Bærekraftig hjelp er å gi folk hjelp til å hjelpe seg selv. Mollekleiv nevnte Henry Dunant som skapte RK og stormaktene som stilte seg bak. Dette har tilført verden en kolossal ressurs. Alt arbeidet utføres vederlagsfritt. Han nevnte også endel av RK`s andre aktiviteter, hjelpekorpsene (som stadig får mer å gjøre med ras, flommer, katastrofer og uvante turister), norsktreningen, «Ferie for alle», aktiviteter for flyktninger og innvandrere innenlands.

Til slutt ga han boka om RK «Med rett til å hjelpe» til Seniorforum.


Hans Magnus Ystgaard

Referat fra møte i Steinkjer seniorforum den 25. oktober 2016.

Foredragsholder: Forfatter Hans Magnus Ystgaard

Tema: «Hans Ystgaard i arbeiderpartiet, fra wonderboy til skyggenes dal.» Om hans nye bok «Bonde og statsråd».

Møteleder: Asbjørn; Referent. Torunn, I inngangen: Per Sverre

Antall tilhørere: ca 80.

Boka handler om farfaren til Hans Magnus og dreier seg om tre perspektiver, farfarens liv, livet i Sparbu og den forståelsen Hans Magnus har opparbeidet seg om farfarens liv. Foredraget handlet om hans liv og politiske vei.

Det slo ned som en bombe i 1935 da det ble kjent at bonde og tidligere venstremann Hans Ystgaard ble utnevnt til landbruksminister. Dette var et av de viktigste departementene og pressen hadde trodd at Nygaardsvold ville ha det departementet selv. Ei avis var sterkt kritisk til at det var satt inn «en mann som intet politisk renome hadde.»

Men Ystgaard hadde blitt arbeiderpartimedlem. Arbeiderpartiet og Bondepartiet fant hverandre gjennom de dårlige tidene. Ap ville ha makt for å skape arbeidsplasser og Bp var fortvilet over situasjonen på bygdene, med økende gjeld og konkurser. Ystgaard ble beskrevet som en «venstremann som hadde søkt trøst i den sosialistiske lære».

Hans Magnus førte oss gjennom det politiske landskapet og de brennende spørsmålene som gjeldsnedskriving, hvordan folk følte seg rammet av regjeringens pengepolitikk, opprettelsen av «Bygdefolkets krisehjelp» (som etterhvert gled mot NS). Landbruksministeren ble tatt inn i varmen i Ap og ble etterhvert sett på som en wondeboy. Opposisjonspressa, spes. Dagbladet var negativ, særlig til Ystgaard og sammenlignet ham med Hamsuns karakter «August», en mislykket middelmådighet. Men Arbeiderbladet var positivt og greide å samlet landbefolkningen rundt Ap, dette var spesielt Martin Tranmæls fortjeneste. N.Trøndelag Ap ville ha Ystgaard på 1. plass på stortingslista, men der sto Albert Moen fra Henning og han beholdt plassen.

I 1937 kom et alvorlig vendepunkt i regjeringskollegiet. Man mente at jordbruksorganisasjonene fikk prisene til å stige og mente at staten måtte inn og regulere. Trustkontrolldirektør Wilhelm Thagaard spilte en viktig rolle i dette, da han mente at konkurranseregulerende sammenslutninger hadde skadelige virkninger. Ystgaard hamret løs på dette – om hvem som hadde skylda for prisoppgangen. Diskusjonen kom ut i pressa og de fleste stilte seg bak landbruksministeren som fikk tillit og god arbeidsro fram til krigsutbruddet.

Krigen ble et sammenbrudd for norsk politikk og Ystgaard var alene om å drive norsk landbruks-politikk fra London. Det var også en landbruksavdeling i Stockholm, denne ble styre av Jon Leeirfall, og Leirfall ga Ystgaard god omtale for Londodntida.

Etter frigjøringa kom en ny prislov som regulerte landbruksprisene, Lex Thagaard. Denne stemte Ystgaard i mot og underskrev dermed sin egen «dødsdom».

Han søkte fylkesmannsjobben etter valget i -45, men fikk ikke den. Den gikk til Asbjørn Lindboe. Lindboe var «tvilsom», men man måtte unngå Ystgaard pga hans forhold til Lex Thagaard. Nedgangen i bøndenes inntekter fortsatte og det ble dannet Aksjonskomiteer over hele landet – som han engasjerte seg sterkt i. Han ble ordfører i 45, trakk seg i 47, men fortsatt i Aksjosnskomiteen i Sparbu. Hans Ystgaard døde i 1953.

Hans Magnus holdt et engasjert og interessevekkende foredrag og fikk et godt salg av boka si på møtet. (Steinkjer bokhandel.)

Styret


Konsernsjef i SINTEF Aleksandra Beck Gjørv

Referat fra møte i Steinkjer seniorforum 17.oktober 2016.

Foredragsholder: Konsernsjef i SINTEF, Alexsandra Bech Gjørv.

Tema: Teknologiene som forandrer samfunnet.

Møteleder: Asbjørn Mathisen

I inngangen: Ole Jacob Moxnes

Referent: Torunn Braathen

Tilstedeværende: I underkant av 100.

Hun startet med å fortelle litt om sin egen bakgrunn og kariere og om SINTEF, som har ca 2000 ansatte, (hvorav 75 % er forskere), 70 nasjoner er representert og de har ca 4000 kunder over hele verden. SINTEF bidrar i hele samfunnet og ser med tilfredshet at de forskjellige sektorene i konsernet begynner å samarbeide og lære av hverandre.

Klimaendringer: Spørsmålet har vært aktuelt siden 70-tallet og etter klimakonferansen i Paris har det begynt å skje noe. Befolkningsutviklingen virker inn og kloden vil om kort tid trenge svært mye mer mat.

Datateknologi: Denne vil skape arbeidsløshet, men det er i alle fall viktig å ligge forkant og ikke resignere.

Robotisering: Robotene vil bli billigere, lettere og smartere. De vil bli utstyret med kunstig intelligens og vil etterhvert forstå ting selv. Det vil bli et økt samspill mellom menneske og maskin.

3D-printing: Gjenstander kan printes ut av en maskin, f.eks. flydeler. Norsk titan er vesentlig i dette.

Avansert mat- og nanoteknologi: Man vil kunne bygge materiale på andre måter enn før.

Re-industrialisering: Nye produkter flytter inn i «gamle lokaler». Eks: Raufoss.

CarchoSIM: Helse- og produktivitet. Hjerteoperasjoner har lav produktivitet fordi de ofte må gjøres flere ganger. (Ingen hjerter er like.) Digitale industrielle hjelpemidler blir utviklet for å øke produktiviteten i helsevesenet.

Det utvikles teknologi i Norge, men vi mangler kompetanse til utnytter den så teknologien går til utlandet. Mikrosensorer, en ørliten datamaskin som f.eks. kan opereres inn i urinblæren og fortelle når pasienten må late vannet. Denne teknikken har «hundre millioner» anvendelsesmuligheter. Big Data. En enormt stor database som kan kombinere og behandle digre datamasser.

Førerløse fartøy, autonome fartøy som vil komme til å utfordre landtransport. Et samspill mellom microchips og big data.

Smartere byer, smartere mobilitet, moderne byer. Refererte til Uber og lignende ordninger vil få større og større utbredelse, fordi det ikke vil bli aktuelt å eie en bil. Man leier et transportmiddel og dette kan ha forskjellig utforming, f.eks som stue, som soverom eller kontor alt etter det behovet leieren har. Uber også aktuell i store byer, hvor det – som i amerikanske byer – nesten ikke er kollektivtransport.

Digitalisering endrer spillereglene. Ref. til Nokias fall etter t smarttelefonene kom. Det å ringe har blitt mindre viktig, vi bruker smarttelefonen mest til helt andre ting – den gjør det meste. Som med bilen (se ovenfor), vi går fra ting til tjenester.

Ingen flyselskaper eier en flymotor lenger. Selskaper betaler produsenten for bruken av motoren, produsenten fortsetter å eie den.

Innovasjon i forretningsmodellene til sammenslåing og rasjonalisering. Dette er et resultat av at oljeprisene synker.

Fornybar energi er et stort område, vindmøller, solenergi.

Gucci-faktoren. Et oppfatning som fikk spre seg om at solenergi ikke kan brukes til noe som helst. Nå tar solenergien over det meste, det er den mest effektive måten å produsere energi på.

Klimaendringer: Etter Pariskonferansen har verden våknet. (Det tok 8 år fra Kyotoavtalen ble inngått til den ble ratifisert av landene.) Det er ett år siden Paris. Å få ned CO2 innholdet i atmosfæren er et svært aktuelt tema. Det forskes stadig på alternative energiformer og energieffektivisering. Norsk prosessindustri er viktig og offensiv (Fra kull til biomasse.)

Alt vi i dag lager av petrolium, vil i framtida kunne lages av skogbasert masse.

Havrommet: Havbaserte næringer har et enormt potensiale – ikke bare for fisk. Det må tenkes industrielt og langsiktig. Verdens befolkning øker raskt og behovet for mat stiger i samme tempo.

Styret


Universitetslektor Ørjan Hattrem

Referat fra møte i Steinkjer seniorforum 4. oktober 2016.
Foredragsholder: Høyskolelektor Ørjan Hattrem, Teaterutdanningen, Verdal.

Tema: Teater for vår tid.

Møteleder: Asbjørn Mathisen

Antall tilstedeværende: ca 15.

Han tok utgangspunkt i: Å ha en ide, å komme til «the point of no return» – og så være midt oppi det.

Han kom til Inderøy videregående skole i 1996, fra Tromsø hvor han bla. Startet 2 teaterkompanier. På Inderøy vg skole, møtte han elever som ville spille teater og der var det dessuten et sammensatt elevgrunnlag og ideen om å starte en teaterutdanning på Innherred.

I -96 var det bare en teaterhøyskole i Norge, mens det i de andre skandinaviske landene var langt flere. Så han satte i gang prosessen med søknader og godkjenninger for å skaffe seg samarbeidspartnere (f.eks. musiker og komponist Asgeir Skrove og «Innspæll A/S.) Han fikk ja og prosessen var i gang.

Han ville lage en skole med særpreg, ikke være som Teaterhøyskolen i Oslo. Det skulle heller ikke være en privatskole. Den skulle være offentlig og knyttes til HINT og de startet med et 2-årig løp. Han hadde kontakt med foreldregruppa for narkomane og det første stykket som ble satt opp var «Dødtid, som handla om narkomane. HINT likte det de så og fikk interesse. Hatrem fikk i oppdrag å bygge opp en bachelorgrad i 2005. 89 skuespillere er utdannet til nå. I 2015 gikk de gjennom studentmassen, 74 stykker. Av de 74 er den èn som ikke driver med teater, resten jobber med teaterfag i inn- og utland, med film, i teaterkompanier, i faste teater osv. Noen har dannet ei egen teatergruppe, «Feil teater», bygget på Margret Olins «De andre».

Utdannelsen er bredspektret, de jobber med kroppsbevissthet, stemme, rom, å bli kjent med seg selv og sitt eget «instrument» og å uttrykke følelser bl.a. gjennom kropp. Studentene har 40 timer undervisning pluss en egenproduksjon i uka. I løpet av 2007 økte aksepten i fagmiljøet, bl.a. fra skuespillerforbundet. Studentene kan bli medlemmer fra 2. klasse. De ønsker å «være på vei hele tiden» og opplever at «Oslo blir interessert i oss».

Mye av det de driver med ligger opp til Comedia del Arte (jobber med masker og halvmasker), tegneserieteater er en ny gren, de jobber med sang og Rock `n Roll. For øyeblikket har de to stemmeinstruktører fra Berlin og har i hele tatt et bredt internasjonalt nettverk, bl.a et teaterkompani i Paris.

De har en «filial» i det multinorske på Det Norske Teater, 6 studenter som går parallelt med 2. klasse i Verdal. «Samisk teater» er interessert i samarbeid og ber om hjelp.

For noe får år siden var avgangsklassen på en tre-årig verdensturne med et stykke som de hadde satt opp som avgangsforestilling. Dette var i samarbeid med det franske teaterkompaniet.

Studentene får en 3-årig bachelorgrad i kunstfag og de kan bygget ut til en mastergrad ved flere universiteter i Skandinavia.

Hattrem holdt et glødende og interessant foredrag og hadde fortjent et bedre frammøte.

Styret


Biskop Finn Wagle

Sted: Høvel`n

Møteleder: Asbjørn. Antall tilstede: ca 70

Foredragsholder tidligere biskop Finn Wagle.

Tema: Å overkomme fortiden. Forsoning og forstening etter andre verdenskrig.

I juni 2015 fremmet Vegard Solhjell en interpellasjon i Stortinget. Den dreide seg om at barn av nazister aldri har fått noen beklagelse fra storsamfunnet for måten de har blitt behandlet på. Statsråden sa det måtte forskes mer og innhentes mer kunnskap.

Etterkrigstiden og krigsoppgjøret kaster lange skygger inn over samtida og det bærer mer preg av forsteining enn forsoning.

I -45 ville landets ledelse ta steget over i framtida forteste mulig og la oppgjøret bredt an . De ville bl.a. ha straff for medlemskap i NS, noe andre land ikke gjorde. Oppgjøret fortonte seg som en utrenskning. Vi fikk 50 000 domfellelser og 10 000 NS-barn ble rammet av dette. Hundretusen (krigsprofitører og «brakkebaroner») hadde skodd seg økonomisk på krigen og bare ca 400 ble dømt – til overraskende milde straffer.

Det var NS-medlemmene som skulle tas. De «store» ble ansett på mildest mulig måte.

Professor Jon Skeie v/UiO var kritisk til oppgjøret og mente det på mange måter tilsidesatte viktige rettsprinsipper. Jfr skrifte «Landssvik» hvor han beskriver oppgjøret som lavmål i norsk rettstradisjon.

Biskop Eivind Berggrav var tilhenger av å straffe medlemmene i NS. Han mente bl.a. at de passive hadde like mye skyld som de aktive. Skrev en pamflett om dette. Jus-professor Johs. Andenæs syntes Berggrav felte en for hard dom når han (Berggrav) mente at harde straffer ville motvirke dødsstraff. Noe som viste seg ikke å stemme. Ikke alle i kirken var enige med Berggrav og Wagle trakk spesielt fram prost Skjeseth i Kablvåg. Anbefalte ei bok: «Prosten», roman som handler om Skjeseth. Skjeset fortvilte over Berggravs pamflett og de hadde sterke meningsutvekslinger. Skjeseth la ned mye energi i å påvirke krigsoppgjøret i en formildende retning. Han kjempet mot både myndigheten og kirken. «Skammen er en tung byrde». Han syntes kirken sviktet.

Oppgjøret rammet mange uskyldige, ikke minst barn. John Lyng spurte på 60-tallet om oppgjøret hadde «fått det naturlige omfang». Han mente de skulle ha tatt de store saken og ikke de små.

Ved å dømme de små sakene, ble det vanskeligere å overkomme krigen. Hvor nødvendig var det å gi oppgjøret slike dimensjoner? Og hvordan gikk det etterpå? Ideen bør være: Først soning, så forsoning og re-integtrering. Storsamfunnet tok ikke godt imot de domfelte etter krigen. Mange var idømt «10 års tap av allmenn tillit». Men for mange varte tillitstapet i 10-år etter 10-år. Mange har ikke stemt ved valg etter krigen fordi de trodde de var fradømt tillit for alltid.

Tre grupper mennesker var spesielt utsatt, «tyskerjentene», barn av norsk mor og tysk far og barn av nazimedlemmer.

Kvinnene opplevde omfattende brudd på menneskerettigheter. Myndighetenes svik mot disse er en skamplett.

Krigsbarna, det var 10-12000 av dem, sto i fare for å bli deportert til Tyskland (eller andre land) fordi de ble sett på som rasemessig mindreverdige. (Aldous Huxley: «Vi må ta oss i vare for å bli lik våre fiender»). Disse barna var fritt vilt, hverken skole, helsevesenet, kirka eller myndighetene tok dem i forsvar.

NS-barna ble utsatt for samme skjebne, voksne lot sitt hat til tyskerne gå ut over dem. (Wagle fortalte rystende historier.) De har stor overvekt i psykiatriske institusjoner, de ble handlet som om de var født skyldige. Bok: «Spor etter krigen», gir gode skildringer av dette.

Gjenreisning var hovedprosjektet etter krigen, men gjenreisningen gjaldt ikke menneskene som hadde sonet sine dommer. Oppgjøret må ikke bli til varig skade for vårt land.

Wagle spurte om Norge egentlig ønsket/ønsker forsoning, da vi har sett mer av det motsatte i etterkrigstida. Henviste til Neslon Mandela og den Sør-Afrikanske «Sannhets og forsoningskommisjonen» – som arbeidet for gjenopprettelse. Sannheten må fram, for den er det eneste grunnlaget for forsoning, uansett hvor stygg og skitten den måtte være.

Behandlingen av de norske jødene var enda en skamplett og frifinnelsen av politimester Knut Rød i den forbindelsen var en demonstrasjon av ansvarsfraskrivelse og feighet.

Krigen og krigsoppgjøret har avstedkommet en vell av bøker og doktoravhandlinger. Direktør på Holocaustsenteret sa i intervju med Ole Torp i denne uka at det stadig vil komme flere bøker som vil gi oss ny innsikt.

Krigsfilmene rendyrker de gamle stereotypiene og våre holdninger forsteines. Hvorfor kommer det ingen film om krigsprofitørene og «brakkebaronene» og hva mede krigsbarna?

Forsoning handler ikke om å inngå kompromisser – nazismen er en bestialitet. Konfliktene må legges bak oss. Forsoning er å gi slipp på bildet av heltene og skurkene (Det tapre norske folk, contra svikerne.) Anbefalte Sigurd Hoel: «Møte ved milepælen», som omhandler denne tematikken.

Skyld og svik har uklare genser, ondskapens mulighet hører ikke bare fienden til. Vi har alle de samme mulighetene.

Hvorfor har ikke kirken talt forsoningens sak? Kirken skal være en forsoningsbevegelse. Vi trenger en hverdagsforsoning og den kommer nedenfra.

Men vi trenger også en forsoningsbevegelse ovenfra, som Solhjell tok til orde for. Statsråden sa det var så forskjellige holdninger og oppfatninger om saken.- Men ministeren må fokusere på NS-barnas historie. Den må fram, vi må vedkjenne oss den, først da kan vi oppnå forsoning. «Så, minister, sett i gang!»

Forsoning er å forsone seg med at historien/livet ble som den/det ble. Dette handler om modning som menneske.

Styret.


Våren 2016

Korrupsjon – en samfunnssykdom

Tirsdag 10. mai Høvel’n kl. 18.00

Tema: «Korrupsjon – en samfunnssykdom.»

Foredragsholder: Tidligere statsråd Odd Einar Dørum.

Antall tilstedeværende: Ca 70.

Møteleder: Asbjørn Mathisen.

Dørum startet med eksempler på hvordan både aktiv og passiv korrupsjon har vist seg i Norge. Lovverker regulere dette i Norge, og urett må påvises og forfølges, man må være nøye med å finne ut hva som har skjedd, ikke bare tro at noe har skjedd. Ofte «varslere» som sier ifra.

Det må være forholdsmessighet mellom forbrytelse og «utbytte».

Det er lett å falle for «fristende tilbud», ut fra devisen om at «mye vil ha mer». Dette er vanskelig når man møter representanter for land med helt ander normer enn våre.

Dørum la stor vekt på fellesskapsetikken i et land. Denne er godt utviklet hos oss, men den kan ikke lovfestes. Loven forholder seg ikke til at de fleste jukser, det vanlige er at man ikke gjør det. Vi tar ikke alle for å få tatt den ene. Folk må være villige til å stå i fellesskapsetikken, ellers smuldrer den.

Dette krever bevisstgjøring.

En type korruposjon er at man «stikker av med penger» som skal beskattes. Man kan ikke selv bestemme om skattleggingen, det er et politisk spørsmål.

Han berømmet trepartssamarbeidet mellom regjeringen, arbeidstaker- og arbeidsgiversiden og han nevnte anbudsretten.

Respekten for fagarbeid, håndverk og standarder må gjenreises, slik at vi er sikre på at folk kan jobben sin.

Det var Dørum som sørget for at Eva Joly fikk en prosjektstilling i Norge. Han regnet med at hun med sin bakgrunn måtte se noe som andre ikke så og hun skulle hjelpe til med lovgivningen. Han mener det er nyttig å gjøre slike ting, for vi trenger at noen ser oss med nye øye.

Han berømmet den norske dugnaden, det er en mentalitet i like stor grad som en arbeidsform. Godt vett må alltid ligge i bunnen. «Folk må være voksne nok til å være ordentlige».

Hana nevnte videre at Økokrim en gangh tapte en sak og straks kom det opp tanaker om å avvikle Økokrim. Men er det sånn det skal være? Hvorfort spør man f.eks ikke om hvorfor det gikk galt? Om økokrim er godt nok bemannet? Om hvorfor de ikke fikk hjelp? Osv Fellesskapsmoralen har lange tradisjoner i Norge. Frostatinfloven er den eneste loven i verden som hadde en opprørsparagraf. Hvis kongen ikke fulgte loven, var det plikt å jage og ev drepe ham, dette er uttrykk for en sterk fellesskapsmoral. Kongen var også underlagt loven. En stat må ha ryddige registrerings- og oppmålingssystemer – og det har Norge.

Styret


Laura fra Lø – Ibsens Nora

Steinkjer seniorforum, møte på Høvel´n tirsdag 12. april 2016.

Møteleder: Asbjørn Mathisen.

Tilhørere ca 115.

Foredragsholder: Tidligere redaktør i Steinkjer Avisa, Odd Birger Grønli.

Tema: Laura fra Lø – Ibsens Nora.

Laura og hennes rolle er ganske ukjent for folk flest, men hun var en vesentlig person. Hun bodde lenger i Steinkjer enn både Weidemann, Kristofer Updahl og Arne Paaske Aasen. Hun var datter av fogd Morten Petersen som grunnla Steinkjer som ladested og familien kom til Lø fra Tromsø i 1853, Laura var 4 år. Laura trivdes på Innherred, men ikke i Sparbu, syntes det var mørkt og gledsløst. Fogdens søster var med som guvernante for Laura, men ble «forvist» da jentungen var 12 fordi moren syntes hun hadde dårlig innflytelse på datteren. Moren var svært religiøs og mye syk, Laura måtte sitte og lese i Bibelen for henne. Både «tante Anna» og presten Gustav Lammers, en venn av familien (og av Ibsen) var bekymret for Laura. Laura var betatt av alt det danske, hun ville til Danmark for i Sparbu var alt synd.

Da «Brand» kom ut ble Lauras mor bestyrtet fordi hun syntes boka var respektløs over kristendommen og hun oppfordret Laua til å skrive ei bok som trøst for de som var fortvilet. Dette førte til at Laura skrev «Brands døtre» i 1869. Hun sendte den til Ibsen – som ga gode tilbakemeldinger. Han ønsket å treffe henne. (Hun skrev under pseudonymet Lilly og folk trodde boka var skrevet av en mann.)

Etterhvert kom Laura til København og der traff hun Viktor Kieler som hun senere giftet seg med. Hun var ikke forelsket i Viktor, men han var dansk. Hun traff også Ibsen og det ble mangeårig bekjentskap. Hun besøkte ham bl.a. i Dresden og de korresponderte hyppig. Hun ble god venn også med Susanna og Ibsen oppfordret henne til å fortsette med skrivingen.

Viktor fikk tuberkulose like etter at de ble gift og legen beordret dem til varmere strøk. For å få råd til reisen, lånte Laura penger bak sin mannes rygg. Viktor ble frisk, men for Laura ble lånet et mareritt. Hun skrev bøker, men tjente ikke penger på dem. Hun måtte ta opp nye lån, fikk kausjon, men kausjonistene sviktet. Hun skrev ei nye bok, «Ultima Thule» som hun ba Ibsen anbefale for Gyldendal, men han ville ikke, syntes den var «uferdig» og ikke god nok. Ibsen synes Viktor skulle ha stanset henne, som ektemann skulle han ha voktet henne. Han befalte henne å «betro seg til sin mann». Alt dette bragte Laura til «vanviddets rand» og hun prøvde seg med en falsk veksel» som hun ikke fikk innfridd. Hun ble mer og mer syk, så syner og begynte å bruke penger uhemmet. Ungene ble tatt fra henne og hun «kom på asyl». Viktor fikk selvsagt høre om de uheldige transaksjonene og ble rasende. Men han tok henne tilbake da hun kom ut av asylet etter 2 mndr.

Ibsens «nutidadrama» kom ut i 1878 etter at han hadde grublet over det i 18 måneder. Det ble mye snakk om Lauras rolle i stykket, selv om det aldri ble sagt eksplisitt. Laura tok opp kampen mot Ibsen, ville han skulle benekte at hun var modellen, men han gjorde ingenting. Rollen som Nora ble en belastning for henne, men hun er likevel den som gir Ibsen verdensberømmelse.

Hun fortatte imidlertid å skrive og det ble 25 bøker. Hun var den første som fikk kunstnerlønn i Danmark. Hun reiste rundt og holdt foredrag i mange land, var bl.a. i Steinkjer i 1894. Hun snakket ikke om Ibsen. Deres siste møte fant sted i 1891.

Grønli har truffet noen av barnebarna hennes, som fremdeles lever i Danmark. På Laura Kielers gravsten står det: «Norges datter, Søndergyllands talskvinde, danskhedens forkjemper»

Styret


Stiklestad mot 2030 – Slagsted – helligsted – symbolsted

Steinkjer seniorforum, møte på Høvel´n torsdag den 31. mars.

Møteleder: Kristian Wibe

Antall publikum ca 65.

Foredragsholder: Per Steinar Raaen, pensjonert fagsjef på Stiklestad Nasjonale kultursenter.(SNK)

Tema: «Slagsted, helligsted, symbolsted. Stiklestad mot 2030.»

SNK har lenge planlagt mot jubileumsåret 2030 og det skal bli en nasjonal feiring, ikke bare lokalt.

Slagsted: Slaget i1030 var ikke noe stort slag. Snorre Sturlason skriver at det var flere tusen der, men det var bare noe få hundre. Viste den kjente tegningen fra slaget av Halvdan Egedius hvor Olav dør mot en stor stein. Det er mange myter om slaget, men lite faktakunnskap.

Helligsted: Bilde av Stiklestad kirke. Kristendommen ble ikke innført i Norge med Olav Haraldson, men slaget utgjorde at kristendommen ble etablert som den dominerende religionen. Han er helgen i både den katolske kirka, i den ortodokse og i protestantismen, fordi hendelsene fant sted før det store skismaet i kristendommen som inntraff i 1054, med splittelsen av kirka i øst- og vestromerriket.

Det står tre bygg med religiøs bakgrunn på Stiklestad, Stiklestad kirke, det katolske kapellet og den ortodokse kapellet – som ble reist i 2014.

Symbolsted: Det har stått ei støtte der fra 1710 og tidligere var det et kors som antagelig var fra 1500-tallet. Olavsstøtta er fra 1807. Den ble fjerna i 1944 for å gi plass til nazibautaen, men flytta tilbake i 1945.

Det viktigste elementet i riksvåpenet vårt (som er fra seint på 1200-tallet) er Olavsøksa. I 1990 kom den også inn i Den norske kirkes våpenskjold.

Ved jubileet i1930, som var et kirkejubileum, var det 40 tusen tilstede på gudstjeneste. Dette var ikke så lenge etter 1905 og man tenker at nazistene også ville være med på begeistringsrusen, da de «erobret» Stiklestad i -44. Spelet kom også til etter naziperioden.

For 3 år siden ble Gudmund Hernes engasjert til å være med og tenke strategi fram mot jubileet. Han sa: Et jubileum kan ikke vedtas, det må bygges. Det ble laget en «slagplan» og man bestemte å bruke elementer fra Olavs livsreise.

Så: Hva gjorde Olav i 1014? Han var i Rouen og ble døpt der. Stiklestad fikk et teppe fra Rouen med motiv som viser dåpen.

I 1015 kom han til Selja, St. Sunnivas øy og et sterkt katolsk symbol i Norge.

I 1016 vant han slaget ved Nesjar, hvor han slo Svein Jarl som utgjorde den siste motstanden og senere samme år han grunnla Sarpsborg by.

Visjoner mot 2016:

Det er utformet 7 hovedområder for jubileet: Forskning og utvikling, Talerstolen Stiklestad, Aksen Stiklestad-Nidaros, Olavssteder i inn- og utland (Første kirke i utlandet ble reist i York), Formidling, Signalprosjekt og områdeutvikling (2030 som mulighet for regionmuseene). Det blir jobbet med flere temaer og det blir ansatt en person spesielt for dette.

Styret


Johannespasjonen av Bach

Johannespasjonen av J. S. Bach Konsert søndag 13. mars kl. 18.00.

Johannespasjonen er blant de mest sentrale verker i kor- og kirkemusikklitteraturen i dag. Verket forteller historien om Jesu lidelse gjennom arrestasjon, korsfestelse og gravlegging slik vi kjenner den fra Johannesevangeliet. Det ble første gang fremført i Leipzig i 1724. Johannespasjonen er et følelsesmessig sterkt verk som får oss til å reflektere over Jesu lidelse. Om man er troende eller ikke, vil man bli utfordret til å reflektere over lidelsen som skjer rundt oss også i vår moderne verden. Musikken er en gripende og sterk opplevelse for både medvirkende og publikum.

Verket varer i underkant av to timer og er skrevet for kor, solister og orkester bestående av strykere, treblåsere og en continuo-gruppe som vil bestå av orgel, cello og lutt på denne oppsetningen.

Medvirkende søndag 13. mars: Steinkjer kammerkor, Trondheim barokk,

Helene Haarr, sopran, Maria Stattin, alt, Ola Marius Ryan, tenor/Evangelist,

Henrik Hundsnes, tenor, Tor Petter Aanes, bass/Pilatus

Halvor Kjerkreit, bass/Jesus. Dirigent Rudolf de Beer


Johannespasjonen av Bach med foredrag og musikkeksempler

Johannespasjonen av J. S. Bach – foredrag med verkpresentasjon og musikkeksempler onsdag 2. mars kl. 18.00 i Steinkjer kirke. Konsert søndag 13. mars kl. 18.00.

Da ledelsen i Steinkjer seniorforum ble kjent med at kor og solister planla å oppføre Johannespasjonen i Steinkjer kirke like før påske i 2016, tok de kontakt med Kristin Eek for å høre om det var mulig å få en orientering på forhånd for SSFs medlemmer og andre interesserte.

Johannespasjonen av J. S. Bach er blant de mest sentrale verker i kor- og kirkemusikklitteraturen i dag. Verket forteller historien om Jesu lidelse gjennom arrestasjon, korsfestelse og gravlegging slik vi kjenner den fra Johannesevangeliet. Det ble første gang fremført i Leipzig i 1724.

Johannespasjonen er et følelsesmessig sterkt verk som får oss til å reflektere over Jesu lidelse. Om man er troende eller ikke, vil man bli utfordret til å reflektere over lidelsen som skjer rundt oss også i vår moderne verden. Musikken er en gripende og sterk opplevelse for både medvirkende og publikum.

Verket varer i underkant av to timer og er skrevet for kor, solister og orkester bestående av strykere, treblåsere og en continuo-gruppe som vil bestå av orgel, cello og lutt på denne oppsetningen.

Under foredraget 2. mars får publikum presentert verket og dramaturgien i det. Steinkjer kammerkor vil komme med noen musikkeksempler underveis.

Medvirkende søndag 13. mars: Steinkjer kammerkor, Trondheim barokk,

Helene Haarr, sopran, Maria Stattin, alt, Ola Marius Ryan, tenor/Evangelist,

Henrik Hundsnes, tenor, Tor Petter Aanes, bass/Pilatus

Halvor Kjerkreit, bass/Jesus. Dirigent Rudolf de Beer.

Inngangsbilletten til foredraget 2. mars koster kr. 100 for alle. Kjøper man billetter til både foredrag og konsert samtidig, er samlet pris kr. 400, og man sparer dermed

kr. 50.


Når alarmen går

Møte på Høvel´n Dampsaga torsdag den 25. februar.

Redningsleder ved Redningsskvadronen på Ørlandet, Finn Åge Jakobsen: «Steinkjergutt –livredder når det gjelder.»

Møteleder: Eva.

Tilstede: I overkant av 80.

Jakobsen fortalte om sin egen vei inn i redningstjenesten og om utfordringer og gleder ved jobben som krever både kreativitet og løsningsorientering. Skvadronen ble opprettet under 2. verdenskrig av luftforsvaret. Den har som oppgave å drive søk, som har første prioritet, redning og ambulanseflying. Den består av 12 Sea King helikoptre og har 5 faste baser – og mannskapet er alltid i beredskap. Mannskapet består av 2 flygere, en navigatør, en heisoperatør, en redningsmann og en anestesilege. De skal ha 900 flytimer i året og testes og trenes hele tiden. Besetningen er ansatt i forsvaret, bortsett fra legen som er ansatt i det aktuelle helseforetaket. Skvadronen Ørlandet har fått sin første kvinnelige «redningsmann».

I løpet av årene har 38 000 mennesker fått hjelp/blitt reddet av redningsskvadronen, både til sjøs og til fjells. Den økende utøvelsen av ekstremsport har gitt nye og krevende utfordringer. Helikoptrene er godt bemannet og det kan sies at de bringer sykehuset ut til pasienten (før de bringer pasienten til sykehuset.)

Det eldste helikopteret er fra 1971 og det er meningen at hele flåten etter hvert skal fornyes. Det har etter hvert blitt mye reparasjon på helikoptrene fordi det ikke lages deler til dem lenger.-

Jakobsen viste både bilder og videoer av forskjellige oppdrag, og spenningen og utfordringene kom godt fram, bl.a. fra et forlis vest for Frøya, da Jakobsen selv ble skadet og havnet på sykehus.

Jakobsen har også gjort tjeneste i Afghanistan og viste bilder og videoer derfra. Det var en spennende oppgave, siden man aldri visste hvem man treff, hvem man kunne stole på og i hvor stor grad helikopteret ble et mål. Skvadronen fikk både undring og beundring fordi den også hjalp talibanere. (Amerikanske soldater ble veldig glad i vafler med brunost.)

Vi fikk et bilde av en uhyre samfunnsnyttig tjeneste med et dedikert og kompetent mannskap.

Styret


Steinkjer videregående skole

Formiddagsmøte: Besøk på Steinkjer videregående skole

Orientering og omvisning ved rektor Bente Gudesen Svenning

Det var 36 personer som fikk gleden av å være med på dagens program. Vi startet med en orientering ved rektor Bente. Den fant sted i det store nye auditoriet i det som var Steinkjer ungdomsskole, og som nå er et fullstendig renovert skolebygg, beregnet på flere av utdanningsprogrammene på SVG. Rektor Bente framstod som en kunnskapsrik og meget engasjert skoleleder.

Etter orienteringen var det omvisning på flere av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene ved avdelingsleder Arne Bratberg. Deretter serverte rektor Bente kaffe og kake, før vi fikk omvisning i andre verksteder og lokaler ved avdelingsleder Arve Austheim.

Både rektor og avdelingslederne tok seg god tid til å orientere og svare på spørsmål. Vi som deltok, fikk god innsikt i hvordan en moderne videregående skole fungerer.

Rektor Bente Gudensen Svenning forteller hvordan Steinkjer videregående skole er organisert i dag. Etter foredrag og omvisning sitter vi igjen med intrykk av en skole der både elever og ansatte jobber sammen i et svært godt og profersjonelt læremiljø.

Avdelingsleder Arne Bratberg tok oss med på omvisning i avdelingene for byggfag, og restaurant og matfag.

Avdelingsleder Arve Austheim informerte og viste oss rundt i avdeling TIP (Teknsisk og Industriel Produksjon) Dette omfatter også Elsktro og biltekniske fag.


Krigføring i Midt-Norge fra år 100 til år 900 etter Kristus

Foredragsholder: arkeolog Ingrid Ystgaard

Tema: «Krigføring i Midt-Norge fra år 100 til 900 e.Kr.»

Møteleder: Eva, introduksjon av foredragsholder Tor.

Møtet hadde ca 70 tilhørere.

Ingrid er prosjektleder for de arkeologiske utgravingene på Ørland, foredraget var basert på hennes doktoravhandling «Krigens praksis».

Undersøkelsene er basert på bygdeborger, våpengraver og nausttufter og hun har delt perioden i fire: Romertid (år 100 til 400), Folkevandringstid (år 100 til 575), Merovingertid (år 575 til 700) og Tidlig vikingtid (År 700 til 900).

Ut fra funn av bygdeborger, (beliggenhet og antall), funn av forskjellige våpentyper i gravene og antall og størrelse på nausttuftene, er det mulig å finne ut mye om typer av krigføring og dermed både levemåter, leveområder, og kvaliteten på samfunnet.

Det er bare 19 bygdeborger som er utforska, blant dem er Halstein i Levanger og Borgklinten på Ørlandet. Det oppdages stadig nye bygdeborger.

Oppsummert sa hun at både romertiden og tidlig vikingtid var ekspansive perioder med storskala krigføring, hvor hensikten var å skaffe land og ressurser. De to andre periodene var preget av økonomisk nedgangstid hvor krigføringen ble mer individuell, foregikk lokalt og hensikten var å forsvare seg. Det er spekulert over om nedgangstidene starta med et stort meteoritt nedslag i år 537 som skapte enorme askeskyer som gjorde at det ikke var sommer på tre år. Folketallet gikk ned, noe som også kan skyldes en pestperiode. Romerrikets fall har også hatt innvirkning på både krigføring og andre forhold i samfunnet.

Det var et svært interessant og lærerikt foredrag og interesserte vises til Ingrids doktorgrad som ligger på ntnu.diva-portall.org.

Styret


Film er best på kino

Foredragsholder kinosjef i Verdal kommune, Eli Røthe.

Tema: «Film er best på kino.»

Møtet hadde i overkant av 40 tilhørere og møteleder var Eva Midtsem Olsen.

Eli har tidligere vært kinosjef i Steinkjer kommune og mintes hvordan hun lyktes med å få et triveligere miljø på Samfunnshuset i forbindelse med kinoframvisning, f. eks noen bord og stoler, litt pianomusikk, kiosk- og kaffesalg.

Siden har kinoens status vokst og det legges stor vekt på miljøfaktorer, som trivelig lokale, gode stoler o.l.

Steinkjer var først ute med kino med flere saler, så kom Namsos og i høst Stjørdal, med «Kimen».

Å gå på kino og se en god film kan ha mange effekter og formål: Underholdning, avlastning, læring, større forståelse, kunstopplevelse, følelsesmessig opplevelse, bli rykka ut av hverdagen, gjøre noe sammen med andre, økt reiselyst, fremme fantasien, komme seg ut litt. På kino er det heller ingen forstyrrelser som telefoner, noen som prater, klesvask som m å henges opp.

Det er flest unge som går på kino, ofte for å gjøre noe sammen. Andelen eldre øker, de går ofte på kino fordi de vil se en bestemt film. Både Seniorkino og babykino har, har god oppslutning.

Kinobesøket har hold stand i Nord-Trøndelag og har klart seg mot trusselen fra både TV´n, videobransjen og adgangen til å leie film på TV. Bygdekinoen lever fortsatt og er godt besøkt. Konkurrenter til å gå på kino er f.eks. idretten konserter, teater, å gå på tur og sofaen.

Situasjonen for kinoene endret seg da filmer ble digitale i kunne beholdes så lenge kinoen selv ønsket i motsetning til da filmen be tilsendt i fysisk form og måte videresendes innen en viss frist.

I 2015 ble de registrert 12 mill. kinobesøk i landet, 3300 forestillinger ble vist i Steinkjer, 200 titler ble tatt inn i Nord-Trøndelag og 160 ble vist i Steinkjer. I 2014 utgjorde 22 titler 60 % av inntekten.

Det er svært sjelden at sensuren stanser en film nå, og mye er myket opp, men 18-årsgrensa er absolutt.

Kinoene jobber kontinuerlig med å holde kinobesøket oppe og å skaffe filmer som engasjerer folk.

Styret.


Høsten 2015


Hva skal vi leve av etter oljen

Steinkjer seniorforums desembermøte blir holdt i storsalen i Samfunnshuset (NB) torsdag 10.desember kl. 18.

Da kommer Walter Hafslo Qvam og snakker om «Hva skal vi leve av etter oljen?»

Walter H. Qvam er konserndirektør i Kongsberggruppen – i tillegg til å være gammel steinkjergutt. Som øverste leder i et av våre store industrikonsern, har han fingeren på pulsen av hva som foregår i norsk næringsliv. Både den store verden og vår lille norske verden er blitt mer komplisert enn vi opplevde for bare få år siden. Høy sysselsetting og akseptabel velstandsutvikling er viktig for oss. Men hvordan skal vi få til dette, når antall arbeidsledige stiger måned for måned? Vi ser fram til at Walter Qvam skal dele sine tanker med oss.

Som vanlig er det salg av kaffe og kake i forkant av møtet.

Kr. 100 for medlemmer og 150 for ikke-medlemmer.

Styret


Olav Duuns liv og diktning

Steinkjer seniorforum, møte den 12. nevember på Høvel´n, Dampsaga.

Tema: Olav Duun liv og diktning

Foredragsholder: Tidligere lærer ved Bakketun Folkehøgskole, Ragnar Evenstad

Musikkinnslag: Øyvind Berg

Møteleder: Eva

Vi startet med å synge «Mellom bakkar og berg» til akkompagement av Øyvind Berg før Evenstad fortalte om Olav Duuns liv på Jøa, via Levanger lærerskole og videre til Holmestand. Duun debuterte i 1907 sammen med mange andre kjente forfatter som Sigrid Undset, Johan Falkberget og Herman Wildenvey. Boka het «På tvert» og viser Duuns innsikt i barnesinnet. Duun setter mennesket inn i en sosial og historisk sammenheng, samtidig som han plasserer det i samspill naturen og naturkreftene. Hans kjennetegn er menneske i kamp med det gode og det ond, både indre og ytre makter («Mennesket og makten»), han er opptatt «av det å være menneske».

Han er også kjent for sine enestående naturskildringer og Evenstad framhevet spesielt «Hilderøya» i den sammenhengen.

Her sang Øyvind Berg «Kom sommarvind» (Arvid Hanssen) sammenhengen og «Nå er vinteren her igjen» (Tobben og Ero)

Evenstad konsentrerte så resten av foredraget om de tre siste bøkene av «Juvikfolket» som er Duuns hovedverk og som foregår i tidsrommet 1814 til 1918. Det er dermed ei slektshistorie om ei sterk slekt med markante mennesker. Her ser vi tydelig balansegangen mellom sterk/svak, gud og det mørke, ansvar/uansvarlighet, lykke/ulykke og videre forholdet mellom bygda og den ene.

Duun bruker uttrykket «han som komme skal» om Odin (hovedpersonen i de tre sist bøkene), som viser en klar Messisallusjon. Han skulle gjenreise slekta. Odin er Duuns helt, Odin får utvikle seg selv «under tilsyn av forfatteren», som Evenstad uttrykte det.

Gjennom Odins historie, kommer også kjærlighetsfortellingene – og Øyvind Berg sang «Nærast er du når du er borte» (Tor Jonsson).

Foredraget ble avsluttet med scenen på båthvelvet hvor Odin ofrer livet for å berge Lauris. Her ser vi igjen godt/ondt, hevn/tilgivelse.

Evenstad avsluttet med Duuns religiøse utvikling, fra det strenge frikirkelige på Jøa til et friere syn: tro på Gud, men lev livet her og nå.

Duun ble nominert til Nobelprisen flere ganger, men fikk den ikke. Kunne det ha noe med at Det svenske akademiet ikke forsto seg på bygdenorge?

Øyvind Berg avsluttet med å synge «Nordnorsk julesalme» (Trygve Hoff).

Torunn Braathen


Min Churchill

Marvin Wiseth i Steinkjer seniorforum

Marvin Wiseth kommer til Steinkjer seniorforum tirsdag 20. oktober for å snakke om «Min Churchill». Møtet holdes som vanlig i Høvel’n på Dampsaga kl. 18.00.

Marvin Wiseth har helt siden ungdomstida vært opptatt av Winston Churchill. Han har opp gjennom årene lest og forsket så meget omkring Storbritannias store statsminister

at han har kunnet danne seg sin egen, selvstendige oppfatning om hans virke og hans betydning. Ingen bestrider Churchills betydning under andre verdenskrig,

ikke alle vil være enige med Marvin Wiseth i hans syn på Churchill i fredstid. Interessen for Churchill deler Wiseth med mange nordmenn, men få har samme dybde og bredde i kunnskapen som ham.

Det er alltid spennende å høre på mennesker med stor kunnskap forelese om områder de er interessert i.

Det blir ikke mindre spennende når kunnskapsformidleren er Marvin Wiseth, som blant meget annet er kjent for sin evne til å begeistre.

Inngang kr. 100 for medlemmer og 150 for ikke-medlemmer. Kaffe og kake selges fra kl. 17.30.

Velkommen!

Styret


Pågående konflikter i Midt-Østen

Seinkjer seniorforum, møte torsdag den 17. september 2015.

Roy C. Grøttheim: Pågånde konflikter i Midt-Østen.

Møteleder: Eva. Tilstedeværende: Ca 80 personer.

Grøttheim har bodd og jobbet i Midt-Østen siden 1998 da han ble leder for de norske styrkene i Sør-Libanon. Siden har han vært på forskjellige steder i området, hele tiden i jobb for FN. Han har vært forsvarsattasje i Tyrkia og FN-observatør med bosted i Hebron. Han er nå pensjonist.

Han holdt et engasjerende og interessant foredrag om Midt-Østen og Tyrkia, Israel og de arabiske nabolandene, Israel og den palestinske konflikten, Tyrkia og den kurdiske befolkningen, krigen i Syria og framveksten av ISIL.

Israel-Palestinakonflikten startet før Staten Israel ble opprette i 1948. Utfordringene er mangel på gjensidig anerkjennelse, grenseleggingen, sikkershetsspørsmål, vanntilførsel, kontrollen over Jerusalem, de israelske bosettingen, palestinsk bevegelsesfrihet, regler for flyttinger.

Israel trakk seg ut av Gaza i 2005, men konflikten fortsatte mellom Sunni- og Sjiamuslimer. Gaza er kontrollert av Hamas (som støttes av Iran) og Vestbredden er kontrollert av Fatah.

Som kjent har det vært mange forsøk på løsninger.

Grøttheims egne forslag er at både Hamas og Fatah må være tilstede ved forhandlingsbordet, det må bli en to-statsløsning, Gaza og Vestbredden må på en eller annen måte knyttes sammen geografisk, Jerusalem må deles og Gamlebyen må få en slags «Vatikanstat-løsning», hvor de tre religionene styrer på rotasjon.

Tyrkia og kurderne: Det finnes ca 12 mil. kurdere og forholdet mellom dem og regjeringen har skiftet gjennom tidene, bl.a. med hht språk, som er et hovedanliggende for kurderne. Etter en rolig periode, tok konflikten seg opp igjen samtidig med at kampen mot ISIL eskalerte.

Syria. ISIL dominerer den absolutt største delen av Syria, opprørerne har den desidert minste. Grøttheim mente at krigen har fått den styrken og varigheten den har fordi opprøreren trodde de skulle få hjelp fra vesten. Noe som ikke skjedde.

Det skyldes også av Al Assad har støtte fra Russland, Iran og Hizbollah og at opprørerne har støtte fra Den arabiske liga, Gulfstatenes Samarbeidesforum, Tyrkia og til dels USA.

17 mill. er på flukt.

ISIL etablerte seg i Irak i 2004, den er preget av Sunni-islam . Det er sannsynlig at dannelsen hadde noe med Saddams fall å gjøre og at Sunnimuslimene følte seg undertrykke av Sjiaene.

Møtet var gratis både med hht inngang og servering og de frammøtte fikk en interessant kveld.

Torunn Braathen


Våren 2015

Einar Lundes besøk i Steinkjer

Steinkjer seniorforum tirsdag 5.mai kl. 1800 i Høvelen.

Tema: «Fra undertrykkelse og konflikt til forsoning og tilgivelse – et møte med Nelson Mandela og Desmond Tutu.

Foredragsholder: Tidligere nyhetsanker i NRK, Einar Lunde.

Møteleder: Eva

Antall tilhørere: ca 75.

Einar Lunde ville ikke kalle opptredenen sin for et foredrag, men en forestilling og det var det det ble. Han fortalte engasjert og glødende om sine erfaringer fra lange og mange opphold i Sør-Afrika, om den umenneskelige og nedverdigende behandlingen av de svarte under apartheidtida, forhold de færreste av oss hadde hørt om og kunne forestille oss. Han mintes personer han hadde møtte og knyttet fortellingen til disse.

Det er 85% svarte, 10 % hvite og resten blandingsraser i Sør-frika og de hvite la under seg 87% av jorda. De svarte var til nød «halvmennesker» og var blitt fratatt statsborgerskapet, de fikk lov til å jobbe for de hvite og ble trakassert på alle kanter.

Vi fikk høre om framveksten av ANC, fengslingen av Mandela og torturen og ødeleggelsen av Winni.

Da han kom til at Mandela kom ut fra Robben Island og fikk i stand freds-og forsoningskommisjonen, sammenliknet Lunde situasjonen med forholdene i Midt-Østen, hvor hatet fikk florere og det ble ropt på hevn. Kommisjonen arbeidet kontinuerlig i 3 år og det ble også laget en ny grunnlov som ga alle menneskerettigheter.

Lunde er bekymret for den nåværende situasjonen i Sør-Afrikas fordi Mandelas

forsoningslinje er forlatt med den nåværende lederen, Jacob Zuma. Lunde ser imidlertid et lys i tunellen fordi visepresidenten står for Mandelas idealer og det er håp om at han kommer til å vinne ved neste korsvei.-

I pausen og etter møtet solgte Lunde bøkene sine: «Paradisveien» og «Safari» som han brukte som grunnlag for «forestillingen» sin.

Alt i alt et svært lærerike og interessant møte.

Torunn Braathen (ref)


Prøysenkveld med sang og musikk

Prøysenkveld med sang og musikk i Steinkjer seniorforum

med dosent Kai Lennert Johansen og høgskolelektor Solveig Salthammer Kolaas

I 2014 var det 100 år siden Alf Prøysen ble født, og Johansen og Kolaas har laget et opplegg som forteller om hans liv og skjebne – og der deltakerne får fryde seg over å synge med i noen av den folkekjære dikterens barnesanger.

Johansen startet kvelden med å lese et flammende klassedikt som var noe av det første Prøysen fikk på trykk. Diktet satte tonen for kvelden; Johansen er like opptatt av Prøysen i en klassesammenheng som i en barnelitteratursammenheng. Han fortalte om hans barndom og ungdom i en familie av småkårsfolk, og tok fram dikt og sanger som viste hvordan Prøysen fikk uttrykt sin frustrasjon og fortvilelse uten å bruke de store ord.

I den fine gjennomgangen av Prøysens produksjon nevnte Johansen også hvordan han i moden alder skrev om mennesker som greide seg i livet, som stod oppreist. Teskjekjerringa var ingen pyse! Og Lillebror i Lillebrors vise er langt fra noen taper!

Publikum sang og Kai Lennert Johansen fortalte, sang og resiterte, og stemningen i salen var så god, så varm som den kunne bli. Johansen var godt støttet av Solveig S. Kolaas på flygel, og sammen skapte de en lun og fin stund for de frammøtte – rundt 50 i tallet. At det ikke var flere, får det elendige været ta skylden for.


Billedkunstnere i Nord-Trøndelag

TRIX SCHERJON I STEINKJER SENIORFORUM

Trix Scherjon er opprinnelig fra Nederland og flyttet i 1976 til Norge med mann og to småbarn til festspillbyen Harstad, hvor hun med sin designbakgrunn snart ble engasjert i byens kulturliv og i Festspillene i Nord-Norge. Hun har jobbet i offenlige stillinger innen kultur siden 1983, – som kultursekretær i Kvæfjord kommune, senere som fylkesgallerileder i Namsos og som leder for Troms fylkeskultursenter i Tromsø. Der tok hun en mastergrad i kunsthistorie. Tilbake i Nord-Trøndelag ble hun daglig leder for Nils Aas Kunstverksted i Inderøy fram til 2009.

I 2008 opprettet hun Trix Scherjon Kunst Konsult med rådgivning på kunst- og kulturfeltet. I 2010/2011 forfattet hun en rapport for Steinkjer kommune om opprettelse av Weidemann Kunstsenter.

I 2012, 2013 og 2014 jobbet hun i vikariater som leder for Nils Aas Kunstverksted og Kunstmuseet Nord-Trøndelag, hvor Riangalleriet ble opprettet under hennes ledelse. I 2013 var hun kurator for utendørs skulptørutstillingen STAUP 2013 i oppdrag av Levanger kunstforening. Dette prosjektet gjennomføres på nytt sommeren 2015 med Trix Scherjon som kurator.

På møtet 19. mars i Steinkjer seniorforum torsdag 19. mars på Dampsaga vil hun snakke om kunstnere i Nord-Trøndelag.

TEMA: Kunstnere I Nord-Trøndelag.

Foredragsholder: Kunsthistoriker Trix Scherion.

Referat

Kari Ann introduserte og Eva ledet møtet. Ca 50 personer tilstede.

Scherion ga en oversikt over noen av kunstnerne som har tilhørighet til fylket, ga en kort biografi og viste bilder. Kunstnere er identitetsskapere og skaper stolthet. Hun hadde tatt opplysningene gra Norsk kunstnerleksikon og bilder fra Digitalmuseet.

Einar Øfsti, født i Inderøy i 1863.

Maren Reisner Falck Sverdrup, født i Næreøy 1875.

Gustav Undersaker, Inderøy, født 1887.

Elliot og Louis Kvalstad, Overhalla, født 1905.

Elisabeth Balstad, født i Nordland, 1938, men bosatt i Overhalla.

Åse (keramikk) og Oluf (glass) Føynum, Overhalla, nå utflyttet).

Anne Marie Hagerup, (keramikk), Overhalla, født 1945.

Kamme Greiff, vev. Født 1947 i Meråker.

Arnold Dahlslett, født i Honninsvåg, bosatt i Namsos.

Liv Aursand (keramikk), født 1949 i Namsos.

Gerd Tinglum, f. 1951 i Namskogan.

Anders Slettvold Moe, født 1978 i Steinkjer.

Ann Iren Buan, (Papir-installasjoner), født 1984, Stjørdal.

Scherion la spesielt vekt på de tre store: Jakob Weidemann, født 1923 i Steinkjer) Johs Rian 1891 i Overhalla) og Nils Aas født 1933, Inderøy. De to sistnevnte har egne gallerier og hun uttrykte sterkt ønske om å få et Weidemann-galleri i Steinkjer.

Torunn Braathen (ref.) Steinkjer seniorforum, 19.mars 2015. Høvelen, Dampsaga.


Media i endring

Steinkjer seniorforum, 26. febr. 2014. Høvelen, Dampsaga.

Tema: Media i endring.

Foredragsholder: Direktør og redaktør i Trønderavisa, Arve Løberg.

Møteleder: Eva.

Antall billetter solgt: ca. 50

Løberg starter foredraget med å sammenligne medienes dekning av verdens- mesterskapet på ski i Falun i 1993 og det som foregikk samtidig med seniorforums møte. Avisa var da i Falun med en mann, billeddekningen var i svart/hvitt og resultatene kom dagen etter. Dette sier det meste om endringene om har skjedd. Nå får vi nyhetene med en gang – på alle samtidens tenkelige medier. Avisene overfører selv f.eks. fotballkamper og andre begivenheter direkte.

Vi ble presentert for uttrykket: Fra Gutenerg til Zuckenberg. Førstnevnte oppfant boktrykkerkunsten og den andre fant opp Facebook.Den digitale medierevolusjonen kommer til å forsterke seg. Gjennomsnittsalderen på folk som leser papirutgaver går ned og kravene til avisene øker, er den ikke interessant nok, skifter folk «kanal».

Tv-mediet er også i nedgang, særlig ungdom bruker nett-fliks, you-tube o.l. og dette stiller store krav til f.eks. aviser. De sosial mediene (f.eks. Google) er streke konkurrenter til inntekten (reklamen) og oppmerksomheten.

Hvordan vil de redaksjonsstyrte mediene greie seg mot de som er styret av publikum (f.eks. Facebook og Twitter)? Facebook har ingen «Vær varsom-plakat».

Løberg antydet at de sosiale mediene vil kunne få et tilbakeslag, ut fra at «alt går opp og ned».

De tradisjonelle mediene vil bli nødt til å fornye seg, lage nye» produkter for «ikke å havne i skifteretten».Trønder-Avia er lokalt styrt og eid, og dette vil vi fortsette med. Vi er ikke tjent med at eierskap og ledelse sitter i Oslo.

Torunn Braathen (ref)


Leve med glemsomhet

Foredragsholder Lars Kåre Hægstad. Hægstad er lege under spesialisering innen geriatri.

De ulike former for demens er noe som opptar dagens seniorer, og over 150 mennesker hadde funnet veien til Høvel’n. Foredraget til Hægstad var egnet til å opplyse, han gikk helt direkte inn på hva demens er og hvordan den arter seg. Han gjorde det helt klart at man ikke kan forebygge demens fullstendig, men man kan ha en livsstil som gjør at man blir noe mindre utsatt. Som så ofte ellers er det fysisk og mental aktivitet som er viktigst, i tillegg til å ikke røyke.

Hægstad gjorde greie for kriteriene for demens, og han snakket ganske inngående om hvordan man utreder sykdommen. På denne måten ufarliggjorde han selve utredningen i noen grad, uten samtidig å ufarliggjøre sykdommen.

De fleste av oss er lite kjent med de ulike typene demens, og dette fikk vi gjennomgått. Han tok også for seg hva som kan gjøres når diagnosen er satt, og var veldig klar på at nærmiljøet er av stor betydning.

Hægstad var forbilledlig nøktern og informerende. Demens og Alzheimer er sykdommer som rammer en relativt stor del av befolkningen når man kommer opp i 80-årene, og det kan kanskje være lett for en foredragsholder å ufarliggjøre og bagatellisere. Hægstad holdt seg til fakta, og den store gruppen godt voksne mennesker ble godt og klart informert om en av helsefarene i årene som kommer.

Det var få som stilte spørsmål i etterkant. Dette skyldes trolig at mange av oss har disse sykdommene tett innpå oss, og dermed vil spørsmål uvegerlig bli av det litt personlige slaget. Da kvier vi oss.


Inntrønder-dialektene

Foredragsholder: Steinar Ressem, lektor på Steinkjer videregående skole.

Tema: Inntrønderdialektene – på vei ut?

Høvelen var fylt til randen, oppimot 100 solgte billetter, da Steinar Ressem fikk ordet til et svært interessant foredrag om inntrønderdialektene, med spesielt fokus på område rundt Steinkjer – fra Namdalseidet og Malm til Røra, fra Heggesbekken til Sandvollan.

Han delte ut et «kompendium» som han selv valgte å kalle «ei læms» , med eksempler på Beitstaddialektene og Steinkjerdialektene – hvor forskjellene blir stadig mindre. Han bruker norskelevene sine som informanter og hører hvordan de uttrykker seg og hvilke uttrykk fra litt tidligere tider de fortsatt forstår. «Læmsa» inneholdt også spesielle ord og uttrykk fra området.

Han holdt tilhøreren i ånde i vel 1 ½ time og det var tydelig av temaet fenget.

Steinar har sammen med to kolleger gitt ut boka: «Dialekt fra gamle Beitstaden».

Torunn Braathen (ref)


Det røde amt og storbyen

Foredragsholder: Tidligere ass.fylkesmann Oddbjørn Nordseth

Tema: Fra «Det røde amt» til i skyggen av storbyen.

I periodene 1850 til 1920 var Nord-Trøndelag i posisjon til tittelen «Det røde amt» på bakgrunn av flere framtredende personligheter som alle hadde stor påvirkning på samfunnsutviklingen: Ole Anton Qvam. Formann i Venstre, ordfører i Egge, justisminister og statsminister i Stockholm 1902-03. Ole Sivert Velde. Lensmann og ordfører i Beitstad, på stortinget mellom 1859 og 1882, framtidsretta, nyskapende. Frontet de kjente bondesakene. (Venstre ble stifet etter hans død.) Ole Richter, Inderøy Stortinget fra 1862 for Venstre. Norsk statsminister i Stockholm 1888. Hans Konrad Foosnæs, Beitstad. folkehøyskolemann, Stortinget for Venstre. Ola Five, Stod. Starta det frivillige skyttervesenet, republikaner, stortinget fra 1900 til 1903 for Venstre. Pådriver for Sunnanbanen. Vilhelm Andreas Wexelsen, kapellan i Sparbu, ordfører og sokneprest i Overhalla, biskop i Nidaros. Stortinget for Venstre. Peder Holst, Verdal, Ordfører og militær, forsvarsminister i to regjeringer. Radikal og omstridt. I tillegg til alle disse herrer kom Fredrikke Marie Qvam, som startet både Landskvinnestemmerettsforeningen og Norske kvinners sanitetsforening.

Nordseth nevnte også flere store arrangementer i fylket som bygger opp under betegnelsen «Det røde amt» Motstykket var Trondheim som var preget av handelshusene, høyrestaten og unionistene. Det var grunnleggende kulturelle forskjeller.

Nordseth delte så tanker om framtida, kommunesammenslåingen sammenslåingen av fylkene, Trondheim som byfylke og ideer om mulige konstellasjoner i Nord-Trøndelag.

Alt i alt et svært interessant møte. (66 solgte billetter.)

Torunn Braathen (ref)


Høsten 2014


Bokpub

Bokpub med Jon Michelet på Vårt Hjem
onsdag 26. nov. kl. 20.


Fylkesrådsleder Anne Marit Mevassvik

Fylkesrådsleder Anne Marit Mevassvik (Ap) trakk vel 60 medlemmer/personer til møtet i Steinkjer seniorforum (Ssf) tirsdag 12. november. Tema for møtet var «Kommune-Norge i endring». Fylkesrådslederen understreket at kommunene og fylkeskommunene er i spill, og at hun ville være med på dette spillet. Hennes målsetting er et felles Trøndelagsfylke ‒ et utspill var raskt frampå med straks hun hadde overtatt vervet som leder av fylkesrådet. For henne er bakgrunnen å bevare og styrke det regionale nivået. Stortinget har da også vedtatt at vi i framtida skal ha tre forvaltningsnivåer med staten som overordnet nivå i tillegg til kommunene og fylkeskommunene. Det er kun Fremskrittspartiet som ønsker to forvaltningsnivåer.
Utredningsarbeid er igangsatt både på nasjonalt og regionalt nivå. Utredningen skal være ferdig i løpet av 2015. Dermed vil det være mulig med en fylkeskommune i Trøndelag etter valget i 2019. Hennes inntrykk er at regjeringen vil ha fylkeskommuner slik de er i dag. Det er heller ikke kommet klare signaler om hva Arbeiderpartiet går for. Anne Marit Mevassvik opplyste at hun sammen med fylkesordfører Tore O. Sandvik i Sør‒Trøndelag og hennes kollega i Nordland skal ha et møte med Ap‒leder Jonas Støre for å informere han om utredningsarbeidet som er igangsatt i Trøndelag og som Nordland har fattet interesse av.

Hun har gått ut og forlangt at Steinkjer skal bli administrasjonssenter i et mulig Trøndelag fylke, og viste til at det var kommet positive signaler fra partifeller i Trondheim og Sør‒Trøndelag om Steinkjer som mulig administrasjonssted. Hun medgav spenning om hvorvidt hun når fram med et slikt krav.

Kommunereformen og hennes synspunkter her ble etterlyst. Klare svar ble ikke gitt. Hun ville starte med det regionale nivået. Ellers påpekte fylkesrådslederen at mange kommuner er for små til å yte den tjenesteyting innbyggerne har krav på ‒ spesielt med hensyn til videregående skoler. En annen årsak til at hun i noen grad skygget unna det spørsmålet kan være at hennes eget parti, Arbeiderpartiet, ikke har gitt noe klart svar på spørsmålet om hva som skal skje med primærkommunene.


Olaug Svarva: Forvaltning av vår felles sparegris

Forvaltning av vår felles sparegris. (Eller Folketrygdfondet, forvalter felleskapets midler.)

Olaug Svarva er siden 2006 administrerende direktør i folketrygdfondet.
Hun holdt et interessant og forståelig foredrag om oppstarten, utviklingen og framtida for folketrygdfondet.

Hun er «Steinkjerveitj» og fortalte bl.a. om verdier hun har med seg fra oppveksten her: Jordnærhet, sindighet, ordentlighet og rettferdighetssans, god arbeidsmoral på den måten at det er «Itj nå som kjæm tå sæ sjøl».

Grunnlaget for Folketrygdfondet er Lov om folketrygd som kom i 1967. Da folketrygden slutta å gå med overskudd etter 11 år, fikk det lov til å investere i aksjemarkedet og er i dag oppe i 184 milliarder i Statens pensjonsfond innland og 500 milliarder i Statens pensjonsfond utland.

Fondets disposisjoner er åpne og oversiktlige, med kvartalsvise innberetninger og en årlig stortingsmelding.

Framtida beskrev hun med lav vekst og avkastning, men varslet ikke om noe krise. Hun ser også en svak vekst i verdensøkonomien, med forskjellig utvikling for f.eks Europa og USA.

Møtet ble åpnet og avsluttet av Paul Ola Kjerkreit og ledet av Tor Lånkan. Mellom 60 og 70 personer var tilstede.


Per Egil Hegge Ukraina – og det å ha en stormakt som nabo

Steinkjer seniorforums første høstmøte 9. sept. 2014.

Høvelen var fylt til randen da Per Egil Hegge ankom fem minutter for seint. Han gikk rett på talestolen og holdt et glitrende foredrag om Ukraina og Russland – med utgangspunkt i det flyet som falt ned over Ukraina i forrige måned.

Ukraina har et annet historisk forhold til Russland enn de andre statene som i sin tid tilhørte Sovjetunionen, derfor blir problematikken annerledes og mer komplisert. Forholdet mellom dem er anspent etter tidligere hendelser, bl. a. etter den russiske revolusjonen.

Forfatteren og historikeren Solzjenitsyn hevdet i sin tid at de fleste av statene som var innlemmet i Sovjetunionen ikke hørte hjemme der og måtte få styre seg selv. En at det var annerledes med Ukraina som har en el annen og langvarig historisk tilknytning til og avhengighet av Russland.

Hegge er lett å følge og både interessant og morsom å høre på der han beveget seg ledig fram og tilbake i historien – så folk hadde utvilsomt stort utbytte av kvelden.

Etter pause var det mulighet for spørsmål og flere hadde interessante synspunkter.

Eva ønsket velkommen og avslutte møtet.

Torunn Braathen.


Den russiske krigsmaskinen er nå aktivt inne i Ukraina

Steinkjer seniorforum starter høstens foredragsserie med den brennaktuelle problemstillingen om stridighetene mellom Russland og Ukraina. Den russiske krigsmaskinen har for lengst begynt å røre på seg og har den siste tiden hatt militært materiell og mannskaper inne i sør‒øst Ukraina. Formålet er å støtte separatistene og den russiskvennlige delen av befolkningen i området.
Per Egil Hegge (bildet), forfatter og tidligere redaktør i Aftenposten, er på plass på Dampsaga Høvel`n 9. september. Foredraget har han kalt «UKRAINA ‒ og det å ha en stormakt som nabo». Naboskapet er blitt mer tilspisset etter at vår avtale med Hegge ble gjort. Som en av Norges mest erfarne utenlandskorrespondenter er Hegge godt orientert om de siste dagers utvikling, og hans foredrag vil være en unik anledning til å høre hvordan han bedømmer situasjonen ‒ eventuelt hvilke svar han mener Russlands president Vladimir Putin bør få på sin aggressive holdning.

Per Egil Hegge vil være kjent for de fleste. Han er oppvokst i Inderøy, og startet sin journalistiske karriere i Trønder‒Avisa. Etter han flyttet til Oslo har Aftenposten hele tiden vært hans avis. Mest kjent er han for sine innsiktsfulle artikler fra sin tid som korrespondent i London, Washington og Moskva.

Han er levende interessert i språk, og hans språkspalte i Aftenposten er viden kjent. Allerede i 1969 ble han tildelt Narvesenprisen, som er landets høyeste journalistiske utmerkelse. Han har skrevet flere bøker og kommer i høst med en ny bok om Rolv Wesenlund.


”De som grunnloven glemte”

– tirsdag 30. september 2014
tirsdag 30. september 2014 kl 19.00 i Menighetssalen

ved forstander Ralph Buchmann ved Det Mosaiske Trossamfunn i Trondheim og representanter for samene Oddvar Andersen og Frode Fjellheim

Samarbeid med Kirkeakademiet


”Kommune-Norge i endring”

Tirsdag 11. november 2014 kl 18.00 i Høvle’n, Dampsaga

ved fylkesrådsleder Anne Marit Mevassvik


”Hvordan tar vi vare på våre nye landsmenn?”

Steinkjer seniorforums møte på Høvel`n 1. desember 2014, ved fylkesmann Inge Ryan.

Omkring 40 medlemmer var møtt opp på årets siste foredragsmøte, for å lære mer om temaet for kvelden. Ryan trakk historiske linjer i Norges utvikling og vi har i hundrevis av år hatt innvandrere til landet, dels for å søke arbeid ut fra spesiell kompetanse og ferdigheter, dels som flyktninger fra krig og terror og vanskelige leveforhold. Våre kongeslekter har tradisjonelt vært innvandrere og nordmenn har og har hatt utstrakt kontakt med andre land. I alt har vi nå omkring 780 000 innvandrere i Norge. Dette utgjør omtrent 15 % av befolkningen og de kommer fra hele 213 nasjoner og 409 kommuner har flykninger bosatt. I dag drives restauranter, hoteller og mange servicenæringer av innvandrere. De er også uunnværlige i bl.a. byggenæringen, fiske og havbruk, landbruk, helse.

Noen forskjeller kan skape problemer; som språk og kommunikasjon, arbeidskultur og sosiale tradisjoner. Ryan understreket at det er flott at utlendinger vil bosette seg i Norge og Nord-Trøndelag. I forhold til samfunnet må denne gamle læresetningen gjelde: «Gjør din plikt – krev din rett» Vi må alle bidra til dette.

Kari Ann Aune intervjuet to innvandrere som har etablert seg i Steinkjer, Daba Guatena fra Etiopia

og Akbar Sevarsineh fra Kurdistan i Iran. Begge har kommet som flyktninger og hadde dramatiske historier å fortelle. De har funnet seg godt til rette i Steinkjer med jobb, familie og etablert vennekrets. Akbar driver med film og teater og møtet sluttet med kortfilmen «Nordavind» som han har laget her i Steinkjer. Den skildret en skjebne for en flyktning som ikke fikk oppholdstillatelse og måtte forlate landet.

Et vellykket møte som ga oss mer innsikt i hva som er store og ikke store problemer.


Våren 2014

”Ukraina – og det å ha en stormakt som nabo”

Torsdag 18. september 2014 kl 18.00 i Høvel’n, Dampsaga

Tidligere redaktør Per Egil Hegge forteller om forholdene i Ukraina, og deres utfordringer i forhold til sin store nabo Russland.


Foredrag om ”forebygging og behandling av hjertesykdommer” i Steinkjer seniorforum

Foto: Trønder-AvisaProfessor Rune Wiseth ‒ ingen over, ingen ved siden med hensyn til hjertemedisin i Midt-Norge. Han har i seks år vært klinikksjef ved St. Olav Hospital i Trondheim. Etter spesialisering innen fagfeltet ultralyd og kunstige hjerteklaffer har han tilbragt studieår både i Canada og ved Rikshospitalet.
Torsdag 27. mars kl 18.00 besøker han Steinkjer seniorforum. Foredraget han skal holde her har han kalt «Forebygging og behandling av hjertesykdommer.» I Steinkjer er han på mange måter på hjemmebane. Han er født og oppvokst i Sør-Beitstad. Etter gymnaset var medisin førsteprioritet. Han kom inn i Bergen, men det åpnet seg raskt en mulighet for overflytting til Trondheim. I 1978 var Rune Wiseth en av fire nordtrøndere som i 1978 ble utdannet som lege derfra.

Etter turnus- og militærtjeneste var han igjen tilbake i Nord-Trøndelag, og han har jobbet ved begge sykehusene i fylket. Det var de fem årene ved sykehuset i Levanger at hjerteinteressen våknet.

‒ Ultralyden kom, og den var skikkelig spennende, sier Wiseth. Utfordringene var større ved Regionsykehuset i Trondheim, og fra 1986 var han på plass her. Her var gode muligheter for spesialisering, og det skulle gå sju år før han disputerte i 1993.

‒ Jeg er for «rørlegger» å regne, sier professoren, og forklarer at uttrykket benyttes i forbindelse med blokking av trange blodårer. De siste seks årene har Rune Wiseth vært klinikksjef og hatt det øverste ansvaret for utdanning, forskning og hjertebehandling i Midt-Norge. Ved siden av administrasjon er han praktiker og går sine vakter. Han har ingen tro på at medisinsk behandling lar seg fjernstyre.


HVA SKJER I ETIOPIA? – MØTE 4. MARS 2014

Over 50 frammøtte fikk halvannen times spennende fortelling om Etiopia. Ekteparet Åse og Hans Birger Neergård har jobbet mye i Etiopia siden 1974, – ett år før Haile Selassie ble avsatt. Keiserriket Etiopia varte fra ca. 1270 til det ble styrtet i 1974 av den marxistiske militærjuntaen Derg. Det er rundt 90 etniske grupper i landet på Afrikas Horn. Landet er ektremt fattig, men folk er gjestfrie og åpne til tross for store utfordringer. Rent ironisk sa Neergård at han faktisk føler seg tryggere i Etiopia i dag enn i Oslo. Men Etiopia er ikke trygg, – landet er som ”en øy i et muslimsk hav”.

Ekteparet jobber med prosjektet ”Hjul under tunge byrder”. Det viser blant annet til kvinnene som bærer, og hjulet som trengs for å bygge vogner til transport. Det er mange mennesker til å utføre arbeid, men få arbeidsplasser. Derfor er det satt i gang prosjekter med bl. a. bygging av vogner, akslinger, boring av brønner, drift av planteskoler, drift av enkle møller og produksjon av seletøy til esler og hester. Stadig blir noe ødelagt, – bark rives av trær, brønner sprengt osv.

Presten Neergård har undervist på preste- og bibelskoler. En by og et rådhus er oppkalt etter ham. Perioder med hungernød har gjort hjelpearbeidet vanskelig. Homofili er bannlyst i Etiopia, og omskjæring av kvinner er vanlig. Kvinnene har en lav posisjon.

Åse Neergård fortalte om arbeidet med kvinner med fistula-skader. De blir utstøtt, og utfordringen er å få transportert dem til et sykehus i Addis Abbeba som opererer dem gratis. Da blir de fleste friske, og det utføres 9000 operasjoner i året der.

Halvparten av overskuddet på dette møtet går til prosjektet ”Hjul under tunge byrder”. Noen tilstedeværende spurte etter bankgiro-nummeret til prosjektet, og det er 8220.02.85030, prosjekt nr 620505.


Stor-Steinkjer 50 år

Over 100 mennesker var tilstede da Foreningen gamle Steinkjer og Steinkjer seniorforum hadde et samarbeidsmøte onsdag 12. februar i Aktivitetssenteret på Samfunnshuset.

I 2014 er det 50 år siden de 7 kommunene: Steinkjer, Egge, Ogndal, Stod, Sparbu, Beitstad og Kvam slo seg sammen til storkommunen Steinkjer. To tidligere ordførere, Erik Bartnes og Per Sverre Rannem, og tidligere rådmann Asbjørn Mathisen var foredragsholdere.

Erik Bartnes ga et tilbakblikk på norsk historie og diskusjonen om størrelse på kommuner i Norge etter dansketiden og Formannskapslovene av 1837.

Etter krigen mente han kommunene var statsstyrte fram til 70-tallet, at de ble mer selvstyrte og at fagforeningene hadde større makt fram til 90-tallet og fra da av har markedet og brukerne fått større makt.

Opprettelsen av storkommunen var ikke bare enkel, og Bartnes fortalte om prosessen i de deltagende småkommunene. Han spurte: ”Var det lurt med en slik sammenslåing?” Selv mente han at Steinkjer har lyktes bra økonomisk, men at det har vært tilbakeslag i forbindelse med at kommunen mistet Forsvaret og Merieriet. Han påpekte at vi nå står overfor sentraliseringsproblematikk som tomtemangel i byområdet, avfolking av distriktene og at folk har mindre tilhørighet til kommunalt ansvar. Dette er en farlig utvikling for demokratiet, mener Bartnes.

Nå er sammenslåing igjen et aktuelt politisk spørsmål, og det blir spennende å følge denne problematikken videre. Men debatten i dag har mindre temperatur enn den hadde i 60-årene i Steinkjer, sa han.

De to tidligere ordførerne våre er begge musikalske, og Erik Bartnes satte seg ved pianoet og Per Sverre Rannem ledet allsang av ”Orientering i nyby’n”, skrevet av Birger Jørstad i 1963, – en humoristisk beskrivelse av sammenslåingsprosessen.

Etterpå fortsatte Per Sverre Rannem gjennomgangen av en mer lokal historie, om bybrannen i 1900 og flere byutvidelser av sentrum. Steinkjer er stadig delt av elva som renner gjennom byen, og vi kaller bydelene Sørsia og Nordsia. Rannem refererte det gamle uttrykket ”På Sørsia er fiffen og armoda, – på Nordsia er skiten og pængan”. Han berømmet også tidligere ordfører Kristian Wibe som fikk den tøffe jobben etter nedbygginga av IØ3 og Posten på 90-tallet.

Så overtok tidligere rådmann i Steinkjer kommune, Asbjørn Mathisen. Han fortalte om organiseringen av kommunen etter samorganiseringen, og han hedret Odd Asbjørn Mediås, tidligere skolesjef, med blomster for hans store innsats i over 50 år for skolene i Steinkjer.

Det ble et morsomt og interessant møte, og kanskje vi bør ha flere slike samarbeidsmøter med Foreningen gamle Steinkjer?


Psykiatri og samfunn – overlege Jan Egil Wold

I alt 70 personer hadde møtt fram for å høre foredraget til overlege Jan Egil Wold. Foredraget var både interessant og underholdende. Wold presenterte de utfordringer man i dag har i barne- og ungdomspsykiatrien og drøftet de tiltak man fra BUP Levangers side mener må til for å finne en god vei videre. Han stakk ikke under stol at man møter mye motstand når man prøver å tenke nytt. Han bela sine fakta og påstander med eksempler og anekdoter og fikk forsamlingen med seg på sin måte å tenke på.

Utgangspunktet til Wold var den voldsomme veksten i antall barn som henvises til BUP (barne- og ungdomspsykiatrien). Antallet har gått fra 200 i 1996 til 800 i 2012, antall stillinger i Nord-Trøndelag har steget voldsomt i samme periode.

Wold mener at man må gjøre noe med strukturen på behandlingen for å få den mer effektiv og mindre tungrodd. Han mener man må satse på hjemmebesøk, en struktur som allerede er i bruk og som vil bli stadig mer viktig. I tillegg kommer strukturen på behandlingen ved innleggelse, som også har endret seg betydelig de senere år. Noe av det Wold er opptatt av, er å få inn mye gym og fysisk trening, og at ungdommen skal ”trene seg” på det de er redde for. Innlagte ungdommer og deres familier må også læres opp til vanlig dagligliv; ikke alle familier fungerer godt i det daglige.

Barnevern og psykiatri må samhandle, ikke sende brev til hverandre. De bør reise ut sammen til brukerne.

Wold er også opptatt av at psykiatrien blir en del av skolehelsetjenesten, og at lærere får etterutdanning innen psykisk helse. Her har BUP Levanger inngått et bredt samarbeid med Nord-Trøndelag fylkeskommune om et etterutdanningsprosjekt for lærere i videregående skole. Så langt virker det som prosjektet er meget vellykket.

Overlege Wold tok også for seg flere andre prosjekter som er initiert i Nord-Trøndelag og som han har stor tro på. Det han ønsker, er å bli kvitt alle ”boksene”, at alle som arbeider med barn og unge, sitter på hver sin tue og driver på med sitt. Det overordnede målet er å ”lage robuste barn”, og her må alle gode krefter bidra – sammen!


Overlege Jan Egil Woll – Psykiatri og samfunn

Statsminister Erna Solberg løftet fram psykiske lidelser som vår tids mest alvorlige folkesykdom i sin første nyttårstale. Hun oppfordret alle til å ta tak som bidrar til å hjelpe folk som har problemer med å fungere i samfunnet som følge av slike lidelser.

Samme tema reises på første møte i Steinkjer seniorforum

på Høvel’n, Dampsaga, torsdag 16. januar kl 18.00.

Her er det avdelingsoverlege Jan Egil Wold ved Sykehuset Levanger som vil snakke om hvordan man best kan møte utfordringene. Fra sitt arbeid, ikke minst med barn og ungdom, har Wold særdeles god erfaring på dette området. Han er sterkt opptatt av å vinne fram med en forståelse av at psykiske lidelser er en sykdom som krever åpenhet, og som på ingen måte må være forbundet med skyld og skamfølelse.

Han er også skeptisk til hvor lett det er å ty til medisiner for å lette hverdagen.

Utfordringene for både unge og eldre ligger i evnen til å snakke om vanskelighetene, understreker Wold, som viser til at det nettopp er her vi alle på forskjellig vis kan bidra med hjelp og støtte.


Høsten 2013

John Arve Moen: ”Brennhett i Midt-Østen”

Politisk redaktør i Trønder-Avisa, John Arve Moen, hadde valgt tittelen: ”Brennhett i Midt-Østen”, og vi var nok mange som ønsket å forstå mer av hva som skjer der.
”Den arabiske våren” og ”demokratisk prosess” er begreper som nå brukes om hva som skjer i Midt-Østen. Men John Arne Moen tok oss tilbake i tid, til Nebukadnesars tid og det baylonske riket, rundt 1100 år f. Kr. Det var allerede da konflikter mellom Babylon og Persia, men samtidig var det et utviklet samfunn med bydannelser 8000 år tilbake i tid. Armenere, babylonere, persere og tyrkere var i konflikt. Det som skjedde da kan overføres til nåtida. Den gang gjorde stammefolk og bystater opprør.

Syria har vært det landet hvor var minst sannsynlig at det ville bli opprør. Landet ble kalt ”stillhetens kongedømme”, – der har det vært fred i de siste 500 år, mens Europa har hatt flere kriger og konflikter. Men alle har tatt feil. Borgerkrigen i Syria er nå definert av FN som ”væpnet konflikt uten internasjonal spredning”. Det er minst 100.000 drept inntil nå, og flyktningestrømmen er enorm, tall fra en halv til 5-6 millioner er nevnt. Syrere flykter til Tyrkia, Libanon og til og med Irak. Her er religøs, kulturell og politisk splittelse og en enorm humanitær katastrofe.

Midt oppe i dette vil Kina og Russland gjøre slutt på USAs hegemoni i verden, og disse store landene hjelper ulike sider i konflikten. USAs alenegang i 20 år er over. Også Iran er tungt tilstede i konflikten.

Norge berøres også av denne konflikten. Moen nevnte som eksempel de to jentene som dro til Syria, i tillegg til muslimske ungdommer som drar til Syria for å slåss.

Ordet ”islam” som felles verdigrunnlag for muslimer gjelder ikke. Her står konservative Sharia-tilhengere mot vestlig orienterte muslimer. Her er mange tolkninger av Islam, og Moen snakket også om hvordan internett har endret informasjonsstrømmen til verden utenfor. Et engasjert publikum kom med spørsmål etter foredraget.

Dette ble et spennende og informativt møte om et vanskelig tema for de ca 70 frammøtte!


Inge Eidsvåg: ”MEN LIVET LEVER”

Inge Eidsvåg åpnet med å si at han syntes han tilhører den heldigste generasjonen noensinne. Han er 66 år og har aldri opplevd krig, han har som første generasjon fått anledning til å studere takket være Statens Lånekasse, gjennomsnittsalderen er gått opp i hans levetid og han lever i et land som er kåret til verdens beste land å leve i.
Men alderen kommer, og med den refleksjoner og nytelser som han ikke kjente på som yngre. Ønsket hans er å eldes med verdighet. Han reflekterte over ordet gammel og mente at det var et jag etter ungdomskilden i vår tid. Vi har forkastet ordet gammel, helt misforstått, etter hans mening. Vi har gått fra begrepet gamlehjem til aldershjem og sykehjem. Istedet har vi begynt å bruke ordet senior, men, ironisk nok, kommer ordet senior fra det latinske ordet senix – som betyr olding!

Eidsvåg viste til Hamsuns bestrebelser på å holde seg ung og produktiv via kirurgi og psykoanalyse – som en illustrasjon til jaget etter ungdomskilden. Gapet mellom generasjonene opptar ham, og han har reflektert over at tidligere satt barnebarna på fanget til bestefar/bestemor og lærte om livet, men nå er det omvendt, bestefar/bestemor ”sitter på fanget” til barnebarna og lærer datateknologi. Hans håp er at skolen kan være brobygger mellom generasjonene.

Til slutt tok han opp takknemlighet som livsholdning og viste til historien om Violeta Parras vise: ”Jeg vil takke livet…”

Det var ca 90 entusiastiske tilhørere tilstede, takknemlige for den rause humoren og refleksjonene til Eidsvåg. Mange kjøpte den siste boka hans, ”Men livet lever. Tanker om aldringens forunderligheter, vemod og gleder” og fikk den signert.

Et flott møte med en klok og morsom forfatter, kåsør, redaktør og skolemann!


Oktobermøtet 2013 – Christian Stav: Hvor går NTE?

Eva Midsem Olsen introduserte konserndirektør Christian Stav og NTE som forvalter av Nord-Trøndelags ”arvesølv”. N-T fylkeskommune er eier av NTE, og i fjor tilbakeførte de 170 millioner kroner til ulike formål i fylkeskommunen.

Ca 50 hadde møtt fram for å høre Stav fortelle om visjonene for NTE. Dette er et spørsmål som har relevans for alle oss som bor i Nord-Trøndelag.

Stav gikk tilbake til opprettelsen av NTE i 1919 og beskrev hvordan NTE har utviklet seg fra vannkraft- til fiber-produksjon, og han beskrev også hvordan NTE vil jobbe og prioritere mot 2020.

Da kraftforbruket i NTE’s markedsområde er relativt stabilt er de avhengig av en forutsigbar kraftpris. Denne er avhengig av tilbud og etterspørsel i nordiske og europeiske kraftbørser. NTE har fra 2011 arbeidet med å etablere lønnsom drift med utgangspunkt i en kraftpris på 30 øre pr. kilowattime.

I en omorganiseringsprosess har NTE inndelt i 3 avdelinger som sier noe om dagens satsingsområder.

Kraftproduksjon
Distribusjon
Marked
Dagen for møtet, den 16. oktober, ble den nye regjeringen innsatt, og Steinkjer seniorforum konkurrerte sikkert med de utvidede nyhetssendinger i forbindelse med dette. At 50 kom på møtet, engasjerte seg i NTE og kom med spennende spørsmål og betraktninger, synes vi var bra.


”SIGRID UNDSET OG DET UNGE KUNSTNERLIVET”
FOREDRAG VED SIGRUN SLAPGARD I STEINKJER SENIORFORUM 17. SEPT 2013

Ca 60 tilhørere hadde møtt fram til det første foredraget i høst. Sigrun Slapgard fenget oss fra første stund. Hun fortalte om sine kilder til boken ”Sigrid Undset – dikterdronningen”. Hun bygde på private brev hun har fått tilgang til og bøkene til Tordis Ørjasæter: ”Menneskenes hjerter, Sigrid Undset – en livshistorie” og ”Sigrid Undset og Roma”. Tordis Ørjasæter og Sigrun Slapgard har utviklet et vennskap basert på begges studier av Sigrid Undset, og de møtes årlig i Roma.

Vi fikk gjennom Sigrun Slapgards foredrag ta del i Sigrid Undsets reise fra kontorjobben i Kristiania til det frie kunstnerlivet i Roma. Der møtte hun maleren Anders Svarstad, og de måtte kjempe mot fordommer og praktiske hindringer for å kunne leve sammen. Svarstad var gift og hadde barn fra tidligere. Denne kjærlighetshistorien mente Sigrun Slapgard har hatt betydning for Undsets beskrivelse av forholdet mellom Kristin og Erlend i ”Kristin Lavransdatter”.

Mange av oss har nok tenkt på Sigrid Undset som en streng og myndig person, men Sigrun Slapgard viste oss at hun også var en livsglad og søkende kvinne, spesielt i Roma og Paris-tiden med Svarstad.

Det var et interessant foredrag, og vi var nok mange som gjerne skulle hørt mer om Sigrid Undset, – den eneste kvinnelige, norske forfatteren som har fått Nobelprisen i litteratur.


Midnattsoperaen på Steinvikholmen slott

Vi steg om bord på bussen ved Jernbanestasjonen kl. 1800 den 9. august og satt kursen mot Steinvikholmen. 36 personer hadde meldt seg på for å se MIDNATTSOPERAEN OLAV ENGELBREKTSSON PÅ STEINVIKHOLM SLOTT.Vi tok med de siste på Røra og kom i god tid til å få med oss en aperitiff og en god forklaring om den historiske bakgrunnen for forestillingen.
Selve forestillingen på ruinene av Steinvikholmen slott var en stor opplevelse, fantastiske stemmer, spill og lyssetting i et vær som lot oss være tørre og imponerte. Deltakerne fra Ssf var svært fornøyde med forestillingen og arrangementet og ikke minst servicen fra en trivelig sjåfør fra Steinkjerbuss. Han slapp oss av i Steinkjer ca. kl. 0100 på natta.


Våren 2013

Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag – foredrag av Steinar Krogstad

Nærmere 50 mennesker var tilstede når Steinar Krokstad, daglig leder av HUNT, fortalte engasjert om HUNT. Han var tydelig stolt over hva HUNT har oppnådd. Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag er den største samling av helseopplysninger i Norge, og samlingen favner bredt når det gjelder data.

120.000 har deltatt i HUNT 1 1984-86, HUNT 2 i 1995-97 og HUNT 3 i 2006-08. Han fikk også oss som har deltatt til å føle stolthet over å ha bidratt til forskning på folkehelsen. HUNT har fått bredt samtykke fra deltakerne til å bruke dataene, – nesten ingen har reservert seg.

Dataene fra helseundersøkelsene har bidratt til forskning på årsaker til sykdom verden over.

Pr mai 2013 har det store datagrunnlaget, bl a det som befinner seg i biobank og lager for DNA, resultert i 100 doktorgrader. HUNT forbereder en ny helseundersøkelse i 2017, HUNT 4.


Anne Enger – «Grønn dame – rød klut»

Ca 80 personer var tilstede på møtet med Anne Enger, tidligere Lahnstein, nå fylkesmann i Østfold. Tidligere har hun vært leder av Senterpartiet, Stortingspolitiker og kulturminister. Kampen mot norsk EU-medlemskap gjorde at hun ble den sentrale politikeren også utenfor eget parti, og i media fikk hun tilnavnet «Nei-dronningen.» Nylig leverte hun regjeringens «Kulturpolitiske utredning», – en evaluering av norsk kulturpolitikk de siste ti årene.
Foredraget hennes var todelt. Først fortalte hun som sin bakgrunn og kalte seg selv ”et gudsord fra landet”, og forklarte hvordan hun ble modigere etter som oppgavene ble større. Nå er hun jo kjent for å ha klare meninger og sine meningers mot. Etter sine aktive politiske år skrev hun boka «Grønn dame – rød klut».

Andre del av foredraget var om evalueringen av norsk kulturliv de siste ti årene. I Norge har det vært en enorm vekst innen kultur. Hun mente det kommunale nivået er grunnmuren i kulturlivet. Hun viste til at norsk kultur alltid har vært ”motstrøms” og har siden 1814 vært preget av lekmannsbevegelsen, edruskapsbevegelsen, målrørsla, arbeiderbevegelsen og bondekulturen.

Men trenden er nå at flere midler går til bygg og begivenheter, som f eks historiske spel og festivaler. Selv mente hun det er viktig å bygge på det vi har, – med utgangspunkt i bl a bibliotek og kulturskoler.


Fredag 9. august blir en merkedag – Steinvikholmen
Steinkjer seniorforum er invitert til å være med på

MIDNATTSOPERAEN OLAV ENGELBREKTSSON PÅ STEINVIKHOLM SLOTT

En magisk opplevelse – på stedet der det skjedde!

Med tekst av Edvard Hoem, musikk av Henning Sommerro og 150 aktører på scenen gjenskapes slottsruinenes dramatiske historie.

Vi har fått et spesialtilbud med pris på kr. 360 pr. pers. Ord. billettpris kr. 410

Vi skal være på plassen kl. 20.30 og har da en time til en aperitif og Gjestebud før forestillingen som begynner kl. 2130. Forestillingen er slutt ca. kl 23.30

Prisen inkluderer:

Forhåndssamling i Operateltet
Aperitif
Historien om forestillingen og om Steinvikholm Slott
Besøk av en av aktørene
Billett til forestillingen
Vi legger til rette for stemningsfullt Gjestebud før forestilling hvis dere ønsker. Dette kommer vi tilbake til. Opplev slottsdrama i storslåtte omgivelser! www.steinvikopera.no

Vi setter opp buss fra Jernbanestasjonen , Steinkjer kl. 1800 – kr 100,- pr person

Påmeldingfrist blir 1. juni 2013, men merk av datoen 9. august allerede nå.

Ta gjerne kontakt med

Steinkjer seniorforum
Asbjørn Kjellsen
Mob: 48 29 59 75

e-post: asbjorn.kjellsen@ntebb.no


Per Aunet – Kan hende gjelder det å redde vår verden

Referat:
Ca 60 mennesker fikk oppleve en engasjert Per Aunet som snakket om miljøtrusler i vår tid. Han fortalte også om Besteforeldrenes Miljøaksjon, der han er aktivt medlem. Denne organisasjonen vil fokusere på høstens valg som Klimavalg 2013.

Omtale:

Klimaspørsmålene er tema for marsmøtet i Steinkjer Seniorforum. Det finner sted i Dampsaga kulturhus (Høvelen) tirsdag 5. mars med tidligere høgskolelektor og stortingsrepresentant Per Aunet (bildet) som foredragsholder.

Knapt noen nordtrønder har en solidere faglig ballast for å uttale seg om klimautfordringene enn Aunet. Han har da også stått på barrikadene i klimakampen i hele sitt voksne liv, både som politiker og aktiv naturverner.

Som pensjonist er han sammen med en rekke tidligere politikere aktiv med i Besteforeldrenes klimaaksjon. Med her er tidligere statsminister Kåre Willoch og en rekke tidligere statsråder, bl.a. Wenche Frogn Sellæg som sammen med Per Aunet er med i rådet for aksjonen. Aksjonen samarbeider med fagfolk som er knyttet til FNs klimapanel.

Stikkord fra programmet er mål om en tryggere, fredelig og mer stabil verden. Den har ellers som utgangspunkt at artsrikdommen og opplevelsesmulighetene skal bevares for kommende slekter, samt et mål om bedre helse, med mindre spredning av sykdommer. Gode oppvekstvilkår med mindre trafikk, renere luft og flere friområder står ellers sentralt. Det gjør også nye, bærekraftige arbeidsplasser.

Kan hende gjelder det å redde vår verden, har Per Aunet kalt sitt foredrag.


Kolbjørn Almlid

Tirsdag 22. januar hadde SSF sitt første foredrag i 2013 i Høvel’n i Dampsaga kulturhus.

Kveldens foredragsholder var tidligere fylkesordfører Kolbjørn Almlid. Han fortalte om hvordan småbruker- og bondesamfunnet Malm ble på virket av gruveetableringen, svenske eiere og rallarer. Fagbevegelsen og de ulike politiske retningene skulle også komme til å påvirke nasjonal politikk.

Kolbjørn Almlid har studert Fosdalsgruvas historie, og han var en ypperlig foredragsholder. Den faktiske historien ble krydret med lokale anekdoter. Det var vel 50 tilstede, og etter foredraget kom publikum med spørsmål til foredragsholderen. En fin kveld!


Høsten 2012

Foredrag med Guri Hjulstad

Referat fra medlemsmøte med Guri Hjulstad 11. desember 2012

Kulturjournalist Guri Hjulstad i Trønder-Avisa holdt foredrag på årets siste møte i SSF 11. desember.

Tema for møtet var ”Litteraturkritikkens rolle”. Guri Hjulstad drøftet spørsmål som ”Er kritikeren bare konge på haugen som flagger private meninger? Eller har han eller hun en viktig rolle i et samfunn der «størst er best»? Hvordan kan kritikerne hevde at én bok er god og en annen dårlig? Hva med den enkelte lesers opplevelse?

Foredraget var meget interessant, så interessant at de ca 30 deltakerne var samstemte i sin ros. Etter foredraget var det enkelt bevertning som ble fulgt opp av en samtale mellom foredragsholder og deltakere.


Novemberkonsert i Steinkjer kirke

Steinkjer seniorforum arrangerte konsert i Steinkjer kirke tirsdag 13. november
En time før konserten startet fikk publikum et foredrag om det nye orglet i Steinkjer kirke ved kantor Kristin Eek. Det ble også orientert om musikken som skulle spilles på konserten.

Steinkjer har nylig fått to sør-afrikanske kantorer, som har hvert sitt spesialområde.

Marinda Snyman spiller orgel, og Rudolf de Beer dirigerer kor. På denne konserten var det et tidsspenn på 300 år med verk av Johann Sebastian Bach, Alexandre Guilmant, Charles-Marie Widor, Louis Vierne William og Hugh Albright, spilt av Marinda Snyman, og Rudolf de Beer sang to sanger: ”Bist du bei mir” av Bach og ”Våren” av Grieg.

Det ble en uforglemmelig konsert for tilhørerne, og vi lærte mye om orgel og de mange orgelstemmene i forkant av konserten.

Dette var et samarbeid vi gjerne gjentar.


Foredrag med Ole O. Moen

Referat fra medlemsmøte med Ole O. Moen 16. oktober 2012
Over 100 medlemmer samlet seg i Høvel’n for å overvære Ole O. Moen holdt foredrag om det amerikanske presidentvalget. Moen ga oss et interessant innblikk i amerikansk politikk generelt og valgsystemet spesielt. Spesielt interessant var det å høre om det spillet som foregår i kulissene, og som påvirker amerikansk politikk i større grad enn de formelle styringsinstansene.

Ole O. Moen har skrevet flere bøker om amerikanske forhold og mottok Kongens gull i 2010, blant annet for å ha bidratt til økt forståelse i Norge om amerikanske forhold, og om det spillet som foregår rundt maktapparatet i USA.


Foredrag med Stoltenberg

Stiftelsesmøte 18. september 2012
Tidligere statsråd og FN-representant Thorvald Stoltenberg holdt et spennende foredrag om mennesker han har møtt gjennom livet, både i barndom, oppvekst og gjennom et omfattende politisk og samfunnsmessig engasjement både nasjonalt og internasjonalt.

Over 200 personer møtte opp, og godt over halvparten av disse deltok i etterkant av foredraget på stiftelsesmøtet til Steinkjer seniorforum.